- Den ene skulpturen, den av Olav, var vi ikke helt fornøyde med da vi så den første gang. Han måtte ha et kvassere blikk, se tøffere ut, og det måtte vi få de spanske skulptørene til å gjøre noe med, sier Mogstad humrende og legger til at spanjolene slett ikke hadde noe imot å gjøre Olav litt barskere. Den nye katolske kirken i Trondheim er nå inne i siste byggefase, også når det gjelder utsmykning.

Maria, Olav og et krusifiks

- Det som er påbudt fra sentralt hold i en katolsk kirke, er at du har et krusifiks, dvs. Kristus på korset, Maria, stedets skytshelgen, altså Olav, og de 14 korsveistasjonene som følger Jesu vandring mot Golgata, sier Mogstad.

Både skulpturene og relieffene lages av spesialister på kirkeutsmykning i Madrid.

- Dette er gaver vi har fått, og derfor kan vi ikke styre det i så stor grad, men akkurat her måtte vi si fra, sier Mogstad, som også er prosjektleder for den nye katolske kirken. Statuen av Maria og statuen av Olav utgjør hovedutsmykningen sammen med krusifikset.

Tegl, sand og marmor

Kirken er tenkt enkel og funksjonell, først og fremst. Og den skal kunne pyntes til fest, alt etter anledningen. Den består av tysk teglstein både innvendig og utvendig. Det er svensk sandstein i gulvet og italiensk marmor i det kvadratiske platået under alteret, ifølge Mogstad.

- Det er flott for oss rent symbolsk fordi vi er så internasjonale. Men de 12 messinglysestakene som skal henge på søylene lages i Trondheim, sier den katolske sognepresten og legger til at det er femte gang katolikkene bygger ny kirke her i byen.

Litt oldtid og litt ny

- Først hadde vi Olav Kyrre med Kristkirken, deretter Nidarosdomen, som etterhvert ble protestantisk. Så kom St. Olavskirken, som opprinnelig var en lokomotivstall og som ble domkirke i 1953. Etter det fikk vi glasskirken, og nå denne, sier Mogstad.

Den katolske menigheten ønsket seg en kirke med en fot i oldkirken og en i det 21. århundre. Derfor falt valget på den mest ikoniske av alle kirketyper i vesten, en basilika med midtskip og sideskip.

- Vi er veldig spente på akustikken fordi vi ønsker sangakustikk og ikke taleakustikk, derfor måtte vi unngå noe lydisolasjon her, forteller Mogstad.

Fransk skriftestol

Fransk ferie i august gjør at de fortsatt venter på skriftestolen som de har fått i gave av domkirken i Dol i Bretagne. En pent brukt variant som har vært vitne til mye.

- Hvor ofte tar dere i bruk en skriftestol?

- Den er i bruk hele tiden. Alle mulige kommer til oss for å skrifte. Men som jeg har sagt i noen prekener, norske katolikker er jo norske, så de har skrifteskrekk. De tar det så høytidelig, mens andre bare går på, sier Mogstad.

Kirkebygget er i rute, alt har gått etter planen, til tross for noen små utfordringer i starten. 26. oktober skal bygget overleveres, ifølge anleggsleder Per Morten Engløkk i Hent.

En kirke med lang levetid

- Det var noe forurenset masse i grunnen her som trolig stammer fra at Trondheims første jernbanestasjon lå på denne tomta. Vi deponerte noe av denne massen, men ellers har byggeprosjektet gått på skinner.

- Endelig får vi et hjem og et sted som vil stå. Vi bygger det slik at det skal kunne stå her i 200 år, i alle fall, sier Mogstad.

- Hvem kommer hit på «housewarming» til åpningen 19. november?

- Hehe, jeg kan ikke røpe alle gjestene ennå, men Vatikanet ga oss et hint om at de ønsket en invitasjon. Det har de fått, og det blir altså en pavelig legat, en kardinal, som foretar selve vigselen. Vi får en personlig hilsen fra paven. Og det blir et 20-talls biskoper fra hele Norden, prester og inviterte gjester som ordførere og representanter fra de politiske partiene, sier Mogstad.