Før fiolinstjernen skulle ankomme Grand hotell sammen med sin cellist-kone Amanda Forsyth, lurte Tellefsen på om den over ti år yngre kollegaen ville kjenne ham igjen.
Det var ikkje noe problem det, gjensynet var hjertelig, før Zukerman og Forsyth gikk for å hvile seg i forkant av øvinger med de yngre norske medmusikantene på konsertene fredag og lørdag, der de blant annet spille Brahms og Schubert i aulaen. Det er trykkende hett i Oslo denne dagen.
- Været er kanskje litt for fint nå, sier Arve Tellefsen, bekymret for publikumsoppmøtet på festivalen..
- Men det skal bli dårligere til helgen, sier vi og Tellefsen ansikt åpner seg opp i et stort glis. Festivalen er hovedfokus om dagen, men møtet med Zukerman har brakt Arve tilbake i tiden.
Ville satse i New York
Da verdens kanskje største fiolinist på det tidspunktet Michael Rabin, spilte i Frimurerlogen i Trondheim på 50-tallet, satt det unge talentet Arve Tellefsen dypt grepet i salen. Da han dagen etter leste et intervju med Rabin i Adresseavisen, der Rabin fortalte at han skyldte sin fiolinlærer Ivan Galamian absolutt alt, bestemte Tellefsen seg for at også han skulle til New York og spille med Galamian.
I 1960 gjorde han det, bodde der et år, så dro han tilbake til Norge for å tjene nok enger til et nytt år i New York i 1963. Ennå i dag, over 55 år senere, tenker han «Hva ville Galamian sagt?» når han møter utfordringer i øvelsessituasjonen. Årene med Galamian var viktige, mest på grunn av den inspirerende læremesteren, men også på grunn av de andre betydelige talentene han møtte.
Trodde han var ganske flink
- Jeg hadde hatt fremgang i Norge og i studiene i Danmark. Etter at jeg debuterte i aulaen, ble jeg nærmet utpekt til den nye Ole Bull, og jeg trodde jo selv at jeg var ganske flink. Å møte disse andre talentene var nærmest et sjokk. Selv var jeg 23 år i 1960, de fleste andre var tidlig i tenårene, rundt ti år yngre – og enda flinkere Pinchas Zukerman og Itzhak Perlman var helt suverene, sier Tellefsen om to av sine kolleger den gang, som etter at Michael Rabin fikk livsstilsproblemer og døde ung, overtok som verdens ledende fiolinister.
Ikke alene om ansvaret
Den 28. utgaven av Oslo kammermusikkfestival åpnet torsdag ettermiddag, med blant annet Leif Ove Andsnes og musikk blant annet av Maja Ratkje. Tellefsen skal selv delta på 2–3 konserter i løpet av festivalen, og han er heller ikke alene om det kunstneriske ansvaret, det deler han med Håvard Gimse.
Det er ganske mange år siden han første gang sa han snart måtte gi seg med festivalen, men det er blitt en del år siden han sluttet å si det. Festivalen er blitt en del av livsnerven, sammen med andre faste årlige tradisjoner som konsertene med Nidarosdomens guttekor rett før jul. Han stiller der i år også.
For gammel?
- Om jeg får komme da. Dirigent Bjørn Moe har begynt å klage på at jeg begynner å bli for gammel, sier Arve – før han legger til. Han Bjørn begynne forresten å bli ganske gammel sjøl, han.
Gammel ja. 80 år blir han i desember. Men det er ikke verre enn at nettopp har gjennomført forestillinger for i alt 17 000 publikummere på utendørsversjon av Peer Gynt på Gålå i vekselvis styrtregn og iskald vind.
Les også: Arve Tellefsen reflekterer rundt den lange karrieren
Spilte ute i én plussgrad
- Jeg vet ikke hva som var verst, jo forresten regnet – for da går det utover fiolinen og jeg må under tak. Men det var pluss en grad ute på den verste dagen, og da er det ganske kaldt å spille fiolin. Symfonikerne har avtalefestet at de aldri skal spille utendørs om det er under 18 grader, sier Tellefsen.
Han takker sine gode gener for at han kan holde på som dette i sitt åttiende. år, men han har jobbet for det også. Han har alltid vært glad i å bruke kroppen, og gjør det fortsatt. Han løper og går på ski, i tillegg til fast daglig øving på fiolinen.
Ikke lenger raskest
- Jeg sprang om kapp med de to døtrene mine i sommer, og hadde et håp om at jeg i hvert fall skulle klare å hamle opp med den yngste på 13. men jeg havnet langt bak begge, Det var et tungt øyeblikk, sier Arve – som samtidig kom på triumfen han følte da han første gang løp hurtigere enn sin egen far.
- Jeg springer ikke like hurtig som før, jeg går ikke like fort og raskt på ski, og jeg spiller ikke like hurtig på fiolin. Hele fiolinkonserter spiller jeg ikke lenger. Jeg vil nok klare det, men andre vil gjøre det bedre enn meg.
- Det er rart. Jeg har alltid følt meg som den yngste, nå er jeg eldst. Jeg klarer ikke å venne meg til det, sier Arve som fortsatt liker å peke på ungt talent, og la forskjellige generasjoner møte hverandre på scenen, det bærer også årets festival preg av.
Les også: Joakim Røbergshagen (15) fikk Arve Tellefsens musikkpris på 100 000 kroner.
Som Arve Tellefsen dro til New York for å snuse på verdenstoppen i fiolin da han var ung, har hans døtre vært på sin første ukelange kunstløpsamling i New York i sitt 13. og 15 år.
Engstelig pappa
De to har tilført en dimensjon i livet. Han registrerte da den eldste ble født at noen skrev at han var for gammel til bli far, men tok det ikke veldig alvorlig. – Jeg følte meg så ung og sprek.
Det har gått bra siden også, han er så mye han kan med døtrene. Han føler ikke på at han er eldre enn mange andre fedre, bortsett fra at han nok er mer engstelig.
- De klarer selvsagt helt fint å ta trikken alleen til Jar hver ettermiddag på skøytetrening. Men jeg synes det er rart, bare at de kan lage frokost selv, uten å skjære seg på brødkniven. Og jeg klarer ikke å la dem gå på skolen uten formaningen om at de skal gå forsiktig, ...
