Er en ny solid trøndersk utendørstradisjon født når klosterruinene på Munkeby omgjøres til et realt røverreir?

Levanger nye teater viser ambisjonsnivå når de gjør sin første oppsetning i flotte omgivelser i klosterruinene på Munkeby, i en scenografi av en standard en kan forvente av mester Erlend Haga – mens regissør Arnulf Haga holder styr på et drøyt 50-talls aktører i alle årsklasser.

Astrid Lindgrens «Ronja Røverdatter» er godt kjent for de fleste, spesielt fra tv-serien som etterlot tydelige visuelle bilder av Ronja, pappa Mattis, røverborgen, bjørnehula og de mytiske figurene i skogen med de undrende huldretussene («Varfor då då?») i spissen.

Det skal noe til å nå opp til dette; men det hjelper mye med solide fagfolk i bunn. Få, om noen, klarer å skape energi og flyt i en forestilling med mange amatører som Arnulf Haga. Han forenkler noe, men tør ta med de fleste elementene i historien. Han har skapt spektakulære massescener med røvere i kamp, skumle grådverger, villvetter og huldretusser; og en borg som deler seg i to med helveteskløften i midten etter et lydnedslag natten Ronja og Birk blir født.

Historien om Ronja og Birk er «Romeo og Julie» for barn, to fornuftige unger som må unngjelde for fedrenes feider; og som gjør opprør. 14 år gamle Oda Bratli spiller hovedrollen som Ronja med imponerende autoritet og tydelighet, og har en fin match i Jonas Skjeflo (17) som Birk.

De viktigste rollene ellers er røverhøvding Mattis, som Jostein Grande fremstiller med den rette blandingen av illsinne og godhjertethet, og Ronjas mor Lovis – som står for den nødvendige kloke og rasjonelle motvekten. I Mattisborgen står kvinnene for fornuften og likevekten og mennene for dårskapen, altså er denne verdenen helt forskjellig fra det virkelig liv.

Den rollefiguren flest vil huske etter å ha to og en halv times drama i klosterruinene er imidlertid Erlend Haga som Skalle-Per. Som et levende spøkelse krøker han seg rundt på scenes mange nivåer og sprer underfundige gullkorn mens han snekrer på sin egen likkiste, korrigerer Mattis og er den nødvendige støtten til Ronja. En aldeles herlig gjesteopptreden scenen fra en som vanligvis nøyer seg med å lage den. Han har satt grundig preg på teater i hele Trøndelag i en mannsalder, med sine kreative scenografiske løsninger.

Scenen er imponerende også her, en avansert skyve-installasjon som deler borgen i to. Det var muligens noe krøll på teknikken i en periode på generalprøven, uten at det gikk ut over teateropplevelsen – men én utfordring for illusjonen av at dette er en borg delt av stort juv, er at samme sceneområde også skal fungere i helt andre scener som foregår i skogen. Det vender en seg til, og det er imponerende hvordan de mange aktørene finner frem i de mange krinkelkroken i imponerende tempo, også etter hvert som mørket legger seg.

Det blir virkelig stemningsfullt gjennom disse kveldstimene – i en forestilling som både imponerer og engasjerer. På generalprøven fungerte alt imponerende spesielt frem til pause, fra det ordentlig skumle til storstilte sanginnslag, fra engasjerte raseriutbrudd til et humoristisk høydepunkt i røvernes vårlige vårbad og tumlet rundt i blanke messingen blant bjørkeris og vanndamp.

Etter pause fikk vi noen eksempler for hvor krevende denne oppsetningen egentlig er. Det er krevende når energi avløses av ettertenksomhet, og Ronja og Mattis skal bære store sekvenser alene. Det ble rørende, men også noe stillestående. Det er også krevende å forankre endringen i Mattis' holdning til Ronja, sin bror og fiende Borka – og til selve fundamentet i tilværelsen; at det er røvere de skal være.

Slutten er happy, som den skal være; men skildringen av veien dit er ikke oppsetningens største styrke. Mye av dette kan komme på plass når det store ensemblet får forestillingen enda mer inn i ryggmargen. For oppsetningen av «Ronja røverdatter», i en for lite kjent natur- og kulturhistorisk-perle, har alle forutsetninger til å kunne bli en ny tradisjon i Spel-Trøndelag.

Den håpløse ungdommen: Ronja (Oda Bratli) og Birk (Jonas Skjeflo) forkaster røverideologien. Foto: Leif Arne Holme
Gammel, skral visdom: Erlend Haga fremstiller Skalle-Per. Foto: Leif Arne Holme
Ungt opprør: Ronja (Oda bratli) fiker til pappa røverhødving Mattis (Jostein Grande) Foto: Leif Arne Holme