At Christer Falck er lei av oppmerksomheten rundt Åge Aleksandersens opptråden i Royal Albert Hall, får så være. Hva han mener, veier ikke tyngre enn hva andre mener, og det er sikkert mange som er like lei all oppmerksomhet «Robinsonekspedisjonen» har fått i alle år.

Christer Falck får mye oppmerksomhet i mange sammenhenger, blant annet da Prince døde.

Falcks utspill kunne vært forbigått i taushet, men det fortjener likevel litt oppmerksomhet, fordi det er et utslag av en mentalitet som har plaget norsk kulturliv i mange år; Oslo-snobberiet.

Kulturlivet har alltid vært Oslo-sentrert, naturlig nok, siden byen er mye større enn alle andre her til lands og alle de sentrale kulturinstitusjonene befinner seg der.

Sentraliseringen av kulturen hadde den beklagelig bieffekten at kulturfolket i Oslo i lange tider var plaget av selvgodhet og snobberi. De trodde den mest interessante kulturen ble skapt på Frogner og Grünerløkka og at Trøndelag bare var karsk og skinnvest.

Falcks forlag har utgitt flere bøker om rock, blant annet om Motorpsycho.

Den holdningen endret seg heldigvis, etter hvert som det ble tydelig for alle at det var minst like mye kreativitet andre steder i landet som på Oslos vestkant. Også Christer Falck, som er en Motorpsycho-fan av dimensjoner, må ha oppdaget det.

Men han misliker tydeligvis at det blir stor oppmerksomhet rundt musikk han selv anser som uinteressant. Det gamle Oslo-snobberiet ser det ut til at han har beholdt.