«Begynnelser» begynner med slutten. I en videosekvens følges en personbil langs E6 i Nord-Trøndelag. Bilen skjærer over i motsatt kjørefelt og møter et vogntog. Det er ingen tilfeldighet.
Vi klippes over til dødsleiet til Terje, mor og søster sitter ved hans side. De begynner å krangle om småting. Det er tydelig at dette ikke er første gang.
- Vi er på den samme trippen, sier Motorpsychos Bent Sæther
Resten av «Begynnelser», som hadde urpremiere på Trøndelag Teater fredag kveld, er en innsirkling av Terje liv, vi sirkles inn mot kjernen ved å stadig gå bakover, stadig komme nærmere kjernen av en familie som i flere generasjoner bare har hatt lyst på én ting, og det er å ha lyst på noe.
Historien er typisk Carl Frode Tiller, en yngstemann i en dysfunksjonell familie reiser seg fra sin white trash-bakgrunn, sin Nav-ende søster og mor og bortkomne far, studerer og blir ekspert på trøndersk regnskog, koraller og utrydningstruede biller. Gjennom oppveksten har han levd ut sine drømmer i naturen, vært Huckleberry Finn nedover Mississippi, lært seg å beherske naturen, men aldri lært seg de sosiale mønstre, har ikke klart unngå å gjenta forrige generasjons feil.
Det er en historie full av humor, men på ingen måte noen komedie. Det er kanskje ikke Carl Frode Tillers beste manus, men så er dette en historie som fortelles på langt bredere vis enn vanlig fortellerteater.
Kreftene bak den frue teatergruppen De utvalgte, Motorpsycho, pluss noen av de beste skuespillerne i forskjellige generasjoner i teaterstaben, utfyller hverandre og er sammen om denne rike og utmattende forestillingen i ord, bilder og musikk.
Motorpsycho live i 38 forestillinger
Det er en forestilling rik på kontraster. Mellom små lyriske sekvenser og drepende vittige dialoger, mellom nedtonet ambient musikk til beinhard gitardrevet rock. Mellom den skeive scenen i den verneverdige Gamle scene og videoinstallasjonene til De utvalgte og den intense musikken til Motorpsycho improvisert frem i levende live.
ET samarbeid med en av landets ledende forfattere, et av landets ledende rockeband, et av landets ledende teatergrupper, med fokus på det visuelle; og ikke direkte dårlig forspent på skuespillersiden heller - til sammen utgjør dette en forestilling mektig på sterke inntrykk.
Sterkest slår videoene til Boya Bøckman. De nærmest svimeslår publikum med sine nyanser av konkret innhold og drømmende atmosfære. At de blir vist på flere scenetepper i forskjellig dybde på scenen, til dels samtidig, gir er massivt inntrykk. Det er tøft for skuespillerne på scenen å matche de sterke bildene, og den til dels massive – og riktig flotte musikken.
Noen vil kunne oppleve «Begynnelser» som rett og slett en flott Motorpsycho-konsert. Med nogo attåt. Ganske mye attåt.
Til dels er skuespillerne live på scenen bare en understøttelse av videosekvensene, og forestillingen får et distansert preg. Men ganske ofte trer de frem og blir riktig levende for oss.
Til helvete for full musikk
Alle skuespillerne gjør en solid innsats. Men, ikke overraskende, er det Hildegunn Eggen som virkelig blir levende som Terjes mamma. Som de andre prøver hun og prøver hun. Og som de andre får hun det ikke helt til.
Men Eggen og hele ensemblet får avgjort til å skape en teaterforestilling som er de mektigste to timer vi har opplevd i år. Og når det har gått noen dager, eller kanskje uker, har vi kanskje krefter til å oppleve den igjen .
«Begynnelser» slutter med starten. En personbil langs E6, et vogntog, et stort smell. Men også et håp.
Anmeldt av OLE JACOB HOEL