– Det er fryktelig artig, sier Gunnhild Sundli i forkant av at «Stjernekamp» nå også blir alvor.

I dag vil den første deltageren bli stemt ut, så blir de gradvis færre til vinneren til slutt står igjen.

– Når vi først er med på dette, vil vi gjerne være med så langt som mulig. Vi er begge glødende opptatt av musikk, og jobber seriøst og helhjertet innenfor hver sjanger, sier Jonas Skybakmoen.

– Vi er enige om at målet er at det er vi to som møtes i finalen, sier Gunnhild Sundli, med glimt i øyet, men også alvor.

Gåte og Johndoe

På 2000-tallet var Jonas Skybakmoen og Gunnhild Sundli vokalister i de to ledende nyere rockebandene i Trondheim, Johndoe og Gåte. De turnerte hele landet, og utenlands, ga ut album som solgte godt, de var den nye vinen.

Målet den gangen var sannsynligvis ikke at de i neste tiår skulle være konkurrenter i reality-program på TV, men det er de, og de er begge «all in».

Hver for seg hadde de sine runder etter forespørselen fra «Stjernekamp» kom. De fant ut at de hadde mer å vinne enn tape på dette, og med å «vinne» tenkte ingen av dem strategisk, i hvert fall ikke først og fremst; men at dette ville være morsomt og utviklende.

Satset på teater og avis

Gåte og Johndoe ble oppløst i henholdsvis 2005 og 2008. Jonas og Gunnhild satset på andre ting. Gunnhild gikk til teaterscenen, og gjorde seg bemerket, spesielt på Trøndelag Teater, før hun begynte å studere og ble mor for to år siden. Jonas ble journalistkollega med undertegnede i Adresseavisen.

Men begge har også søkt tilbake til musikken de siste årene. Johndoe er sammen igjen, og har vært særdeles produktive, med tre album på to år. Gunnhild fikk blod på tann etter turneer med Aasmund Nordstoga de siste årene og utgivelse av julealbum i fjær.

Ikke for amatører

Begge er slått av formatet og profesjonaliteten i Stjernekamp.

– Direktesendt tv er ikke for amatører, sier Gunnhild.

– Det er sykt proff. Jeg får litt Los Angeles-feeling, sier Jonas.

De har vært en måneds tid innenfor Stjernekamp-bobla nå, og har kommet inn i en rytme som forsterkes når konkurransen er i gang på tv; med fri hver tirsdag ettermiddag og onsdag – som for Gunnhilds del innebærer trondheimstur og intense mamma-dager.

Hos mentor Claudia

Mesteparten av tiden går med til øving på egen hånd på ukas låt, i tillegg til øving med band og drilling med mentor. I kveld lørdag er country på programmet, og Claudia Scott har vært deltagernes mentor.

– Hun var mest opptatt av følelsene i musikken, at formid-ling er viktigere enn det tekniske. Det passer meg godt, jeg er ingen teknisk sanger, sier Jonas som skal synge Little Feat på norsk i kveld.

– Jeg elsker å jobbe intuitivt som vi gjorde da vi lette lenge etter den riktig tonearten. Jeg glemte tid og sted. Plutselig hadde det gått en time, sier Gunnhild. som skal synge Alison Krauss.

– Jobbet du en hel time, utbryter Jonas, bleik og betuttet over tanken på at andre skal ha gjort bedre grunnarbeid enn ham.

Skjønne, ekte artister

– Noen mener country har banale tekster, men livet er jo banalt, og i country er det spesielt viktig å få frem teksten og å være troverdig i formidlingen, sier Claudia Scott – som er på sin andre sesong som mentor. Også for henne er programmet en mulighet for å vise seg frem for et større publikum. Kanskje litt flere får med seg at hun gir ut et nytt album i oktober med «Let The Ribbons Fly».

– Begge er så skjønne, ekte artister, sier Claudia om Gunnhild og Jonas. Når vi treffer henne på øvingshotellet i Oslo, jobber hun med en annen deltager, veteran Steinar Albrigtsen. Men ingen er utlært, og både Albrigtsen og Scott hadde tydelig utbytte av sessionen, som endte med at Claudia sang harmoni med Steinar på hans Merle Haggard-låt – og så startet de å utveksle erfaringer om personlige møter med countryens store, Merle, Johnny Cash og George Jones.

– Den gamle countrygjengen levde jo virkelig hardt. Keith Richards og rockegutta når ikke opp i det hele tatt, ler Claudia Scott.

Mer arbeid, færre drinker

Gunnhild Sundli og Jonas Skybakmoen lever til sammenligning velordnede liv, og snakker mer om å «fokusere på arbeidsoppgavene» enn neste drink.

De har begge kunstneriske ambisjoner, også i dette programmet, men er også opptatt av at det fortsatt skal være morsomt, et kick, å være med.

– I programmet skal en jo vise at en kan beherske mange sjangre. Jeg har en personlig agenda, at det skal skinne gjennom hvem jeg er, uansett sjanger, sier Gunnhild, som i høst også jobber i studio sammen med sin nye samarbeidspartner Georg Buljo.

– Jeg har lett etter et nytt uttrykk i mange år, trodde ikke jeg skulle finne det, men det gjorde jeg. Jeg er tilbake til den eksperimentell folkemusikken, sier Gunnhild.

Usikker på opera,storband, Motown

– Hadde min ambisjon for deltagelse vært at flere skulle høre på Johndoe, ville det vært feilslått – jeg gjør det for egen del, for å utvikle meg. Jeg er opptatt av mange typer musikk, her får jeg utløp for det, sier Jonas – som gleder seg til alt han får være med på, bortsett fra opera og kanskje storband.

LES OGSÅ Johndoe gir ut sitt tredje album på drøyt to år

Gunnhild er mest usikker på soul / Motown- kategorien, men ikke så skeptisk at hun ikke intenst håper å få være med så langt.

De har vent seg til at Stjernekamp-tilværelsen mest av alt handler om lange pauser og timer med venting.

– Da er det viktig med kompiser, sier Jonas.

Hverandres bullshitfilter

Selv om de er blitt godt kjent med flere av de andre, har Jonas og Gunnhild en spesiell bonding. De er hverandres bullshitfilter.

– Vi har snakket og diskutert sammen fra første stund. Det er jo mange som klapper deg på skulderen, uansett. Vi gir hver-andre mer ærlige tilbakemeldinger, sier Jonas.

– Det ville vært utrolig trist om Jonas går ut før meg, sier Gunnhild.

– Enda verre enn om du går ut før Jonas?

– He, he, det blir ille på et annen måte. Men om jeg går ut først vil jeg i hvert fall ha en å heie på, sier Gunnhild Sundli.

Allerede i kveld kan altså en av dem ryke.

For å sikre videre deltagelse bør i hvert fall Gunnhild få sitt støtteapparat til å skjerpe seg, lære seg rett nummer. Forrige lørdag stemte svigerinna hennes så mange ganger som praktisk mulig på… Kate Gulbrandsen!

Husker du? Anekdotene satt løst da Steinar Albrigtsen og mentor Claudia Scott mimret om gamle country-helter. Foto: Kristin Svorte, Adresseavisen
Foto: Aleksander Myklebust, Adresseavisen
«Det er sykt proff. Jeg får litt Los Angeles-feeling» Foto: Aleksander Myklebust, Adresseavisen