Et pastell- og neonfarget 80-tallsteppe ligger tett rundt dette sju spor lange minialbumet fra det unge trondheimsbandet St. Niklas (Niklas Nesset, Kim Christer Hylland, Viljar Dyllevik og Ruben Aksnes). Bandet har gjort det skarpt i strømmetjenestene med singler og en EP tidligere, og det er deilig å høre et band med så god og grunnleggende forståelse for basiselementene i uttrykket sitt. De prøver å legge seg tett opp mot et 30 år gammelt uttrykk – eller snarere ideen og drømmen om 80-tallet.

Når opphavsmennene er for unge til å ha opplevd tidsånden de prøver å gjenskape, fører det gjerne enten til friske innfallsvinkler, eller overfladisk pastisj løsrevet fra all meningsfull kontekst.

St. Niklas lander stort sett på rett side av den streken, selv om bruken av cheesy saksofon og bombastiske synth-trommer innimellom truer med å dytte det hele ut i ironien. Samtidig viser kvartetten ikke den samme evnen eller viljen som moderne 80-tallsfornyere som Chromatics og M83, til å bruke lydbildet som utgangspunkt mer enn som endestasjon.

St. Niklas drar det heller i en noe lysere og mer kommersiell retning. Men for glinsende og umiddelbar popmusikk med tydelig følelsesregister, er 80-tallsestetikken fortsatt et godt redskap som bandet behersker. Samtidig synger vokalist og låtskriver Niklas Nesset innsmigrende og godt.

Det er ikke til å komme fra at lydbildet er hakket mer imponerende enn melodikvaliteten på «C-o-o-l EP», jeg skulle særlig ønsket enda mer løft i refrengene. Men det er glimt av storhet også, ikke minst vet de å bygge opp låtene godt og effektivt. Både tittellåten og «You» har nydelige spenningskurver som gjør at du er mer imponert ved låtens slutt enn du var midtveis. «Stay» er på sin side i nærheten av en melankolsk fulltreffer. Om bandet klarer å løfte refrengene til samme nivå som teften for lydbilder og stemningsoppbygning, vil det ikke være mye igjen å sette fingeren på.

St. Niklas holder slippkonsert for «C-O-O-L EP» fredag 9. september på Kafé Skuret.

Anmeldt av VEGARD ENLID

Foto: Platecover