En film om den legendariske lettvektsbokseren Roberto Durán fra Panama med Robert De Niro som hans legendariske trener gjennom mange år, Ray Arcel og artisten Usher som hans rival Sugar Ray Leonard, burde ha mye å spille på. Edgar Ramirez er god som den hardtslående gategutten på 70- og 80-tallet, men vekst-og-fall-historien roter seg bort i for mange boksefilmklisjeer, til en film som blir mindre enn hovedpersonen.
Les også boksefilmanmeldelsen «Rett i kroppen»
Ramires spilte nylig den søramerikanske frigjøringshelten Simon Boliviar i Kosmorama-viste «Libertador». Som den filmen, virker det som om vekten av historien har gjort «Hands Of Stone» til en film som prøver på for mye på en gang.
Forholdet mellom Panama og USA i ly av de amerikanske presidentene Jimmy Carter og Ronald Reagan, gir et politisk bakteppe som filmen bare delvis klarer utnytte. Filmens titter kommer fra bokserens klengenavn «Manos de Piedra». Filmen funker best når bokseren med taktisk veiledning fra DeNiro slår seg fram, på 70-tallet. Filmen er langt bedre på oppturen enn på nedturen, og må ty til rulleteksten for å sette historien i et mer kledelig perspektiv enn filmen klarer.
Det er interessant at legendariske filmboksere som Sylvester Stallone og Robert De Niro er tilbake i ringen som trenere. «Hands Of Stone» er en svakere film enn Stallones comeback som Rocky som trener i «Creed» som gikk på kino tidligere i år. Det er tre år mellom Stallone og De Niro. Begge slo gjennom i 1976 og begge huskes kanskje best for to av verdens beste boksefilmer, «Rocky»(1976) og «Raging Bull»(1980).