Søndag 2. oktober er det verdenspremiere på HBOs største nye tv-seriesatsing på lenge. Forhåndshypen vil ha oss til å tro at den kan bli like stor som tidenes Emmy-vinner «Game of Thrones». Det blir den neppe, men etter å ha sett de første fire episodene, er det ingen tvil om at «Westworld» er en fascinerende og storslått tv-serie som skiller seg kraftig fra det meste av nyere tv-drama.
Ekteparet Jonathan og Lisa Joy Nolan står bak serien. Han er lillebror av og mangeårig manusforfatter for Christopher Nolan, en av vår tids mest innflytelsesrike filmskapere («Interstellar», «Inception» og «The Dark Knight»). Visuelt er «Westworld» svært imponerende, med mektig kombinasjon av landskap, typer og to univers som gjør at publikum sjelden vet helt hvor de har figurene.
Sentrale deler av ramme og opplegg i «Westworld» er hentet fra den fornøyelige 1973-filmen med samme navn, skrevet og regissert av Michael Crichton (1942-2008). Han var lenge mest kjent for boka «Jurassic Park» fra 1990, filmatisert av Steven Spielberg i 1993. «Westworld» er også en slags fornøyelsespark for framtiden. I stedet for dinosaurer tilbyr mennesker et opphold i Det ville vesten og utfordringene der.
Western og sci-fi er en krevende kombo, dyrket med lite hell i filmen «Cowboys & Aliens» i 2011. «Westworld» klarer godt å etablere to vidt forskjellige handlingsplan, som etter litt tilvenning fungerer overraskende godt både hver for seg og sammen. Anthony Hopkins spiller grunnleggeren av fornøyelsesparken, Jeffrey Wright spiller sjefen for programmering av kunstige mennesker og handlingstråder i western-verden.
Ed Harris utstråler brutal ondskap som The Man In Black. Evan Rachel Wood er ranchdatteren som fanger blikket til en nykommer hver dag, men begynner å slite med merkelige minner i sin kunstige intelligens. Ingrid Bolsø Berdal spiller en brutal, tatovert kvinnelig banditt, som dreper for fote i scenen som introduserer henne i første episode. Om hun er fastboende eller besøkende, robot eller menneske, er ikke helt godt å si etter de første episodene, hvor hun har en relativt beskjeden rolle, men med bud om mer.
Les også: «Trønder-amasone i nesten-kalkun»
I tillegg til raffinert spill på western-myter, opplevelsesturisme og kunstig intelligens, gir det repeterende livet i fornøyelsesparken assosiasjoner til den beste komedien fra de siste 25 år, «Groundhog Day»(1993) med Bill Murray. Her brukes ikke grepet til humor, men til fascinerende, gåtefullt drama som krever tid før det fester grepet. Det er ikke alltid godt å se hvem som er menneske eller maskin eller hvem av dem som er mest sympatiske.
Serieskaperne har alt plottet flere sesonger av «Westworld». I åpningsscenen spør programmeringssjefen ei westernjente med minnetrøbbel: «Have you ever questioned the nature of your reality?». Om den stigende kursen til «Westworld» fortsetter utover de første episodene, er det mange som vil fascineres av forholdet mellom ekte og kunstige mennesker, i en av årets beste og mest interessante tv-serier. Med morderisk trønder i profilert birolle.
