År: 1960
Stikkord: Bilsalget frigis
Adresseavisen ønsket publikum til lykke med «frigjøringsdagen» 1. oktober 1960. To tiår med bilrasjonering var slutt, og det var på tide, mente avisen, som lenge hadde beklaget seg over det restriktive bilsalget. «Får først våre etterkommere gleden?» hadde «Mr. Clutch» (Sverre J. Herstad) spurt utålmodig i sin spalte «Bil, vei, trafikk» sommeren 1959, da utsiktene til et frigitt bilsalg ennå var dystre.
Her kan du lese alle sakene i Adresseavisens jubileumsserie
Han vurderte bilismens utvikling som «et gledelig tegn på stigende levestandard» og så det som lite rasjonelt at myndighetene holdt igjen i «fremskrittslandet Norge». Nå kunne Mr. Clutch glede seg med de mange som endelig fikk sjansen til å kjøpe seg bil. Åpenbart så han for seg at det var menn som ville strømme til bilforhandlerne.
Kontant betaling
«Ola Nordmann blir fra i dag vist en ny og større tillit av velferdsstaten Norge. For første gang på 20 år får han frihet til å gå inn i en forretning og kjøpe den bil han har lyst på – hvis han har penger til det. Han behøver overhode ikke å sette seg ned og skrive en lang og motivert ansøkning til en offentlig instans.»
Mange hadde fra flere år tilbake lagt av penger til et fremtidig bilsalg. «Det lukta ofte møggel av sedlene,» fortelles det fra denne perioden, da mye «gammelpæng» kom opp fra kistebunnen. Langveisfarende kunder oppsøkte bilforhandlerne i byen med pengene i ryggsekken. Hos alle var det mye kontant betaling den første, hektiske tiden.
Helt bilfritt hadde det selvsagt ikke vært på veiene i 1950-årene. Kjøp av nyttekjøretøyer som lastebiler og varevogner var prioritert, og et visst antall kjøpetillatelser for personbil ble årlig utstedt til heldige søkere.
Les også: Nå kjøper færre elbil
Bil mot sild og fisk
I 1954 hadde norske myndigheter dessuten noe motstrebende inngått en avtale om bilimport fra Sovjet. Ifølge handelsminister Erik Brofoss var dette ikke til å unngå hvis Norge skulle få satt i gang en verdifull eksport av sild og fisk til russerne.
Avtalen var politisk kontroversiell, og selv en del bilforhandlere hadde sterke motforestillinger. Noen var sterkt imot å drive omsetning av russiske biler, men så likevel nødvendigheten i at de etablerte forhandlerne benyttet seg av sjansen til å sikre seg en del av denne importen for å unngå at det oppsto en ny importør- og forhandlerstand. Dermed rullet snart et stort antall Pobeda-drosjer og Moskwich personbiler på norske veier.
Les også: 126 norske Tesla Model S P85D-eiere saksøker Tesla
I 1957 ble det inngått en ny gjensidig handelsavtale som økte bilimporten til Norge. Dette var den såkalte Volvo-avtalen med Sverige. Med denne avtalen ble Volvo lettere tilgjengelig enn tyske, engelske og amerikanske biler og svenskene skaffet seg på mange måter et forsprang i markedet før personbilsalget ble frigitt tre år etter. I Adresseavisen pekte sjefredaktør Harald Torp på at Volvo riktignok betydde «vi ruller», men at man i denne saken ikke helt visste hvor man rullet hen. Han mente i likhet med sin bilmedarbeider at bransjen trengte liberalisering, ikke privilegier til bestemte bilmerker.
Stor kjøpelyst
Opphevelsen av bilrasjoneringen i 1960 sprengte en demning av forventning og kjøpelyst, og førte umiddelbart til gode tider i bilbransjen. I løpet av første halvår i 1961 ble 945 nye personbiler registrert ved Trondheim og Strinda politikammer – 227 av dem i juni. På landsbasis ble bilsalget doblet i forhold til tilsvarende periode året før, med 27 897 nye biler totalt, 24 prosent av disse registrert i Oslo politidistrikt.
I løpet av det første året med fri bilomsetning ble det 15,8 flere personbiler pr. 1000 innbyggere i Trondheim/Strinda. I løpet av de nærmeste årene kom andelen av personbiler opp i 50–60 prosent av det samlede trafikkvolumet i Trondheim, en langt større andel enn før.
I den tidlige salgsboomen i 1961 dominerte Volkswagen med 21,3 prosent av omsetningen. Fremfor alt skyldtes dette den store etterspørselen etter Folkevogn. Som en god nummer to kom Ford Anglia, foran Renault Dauphine, Opel Rekord, Skoda, Volvo PV og Ford Taunus 15 M.
For noen var valget av bilmerke enkelt, andre grublet nok en del over både merke og farge. Eller for å si det med Mr. Clutch: «Valgets kalk blir ikke lett å tømme for Ola Nordmann I de nærmeste dager og måneder.»
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.
