– Det er mange sjangere innen kunst og vi ønsker å spre et positivt budskap gjennom kunsten vi har her, sier gallerist og billedkunstner Åse Juul.

I galleriet på 350 kvadratmeter, fordelt på to etasjer, i Olav Tryggvasons gate, stiller hun ut arbeider fra rundt 50 kunstnere.

– Det sies at kunsten skal speile alt, både det fine og det fæle – og alt imellom?

– Jeg er helt enig i det. En del kunstnere er fantastiske å gå på utstilling med, men det er ikke kunst du tar med deg hjem i stua. Vi har store kostnader med å drive galleriet og har aldri mottatt ei krone i offentlig støtte. Vi må tenke på hva som selger og ønsker ikke for mye av triste og tragiske uttrykk. Det er nok av tragedier i media. Her ønsker vi bilder som formidler kjærlighet, omsorg, sorg, savn, glede – forskjellige sinnsstemninger, sier Juul.

Sant om sorg

Noen av hennes sterkeste opplevelser som gallerist har vært med kunder i livskriser. Hun tok inn en keramikkskulptur av Ingunn Dahlin som het «Sort sorg». En kvinne med et svært sorgfullt uttrykk, «fantastisk lagd», ifølge Juul. Men hun trodde ikke den ville bli solgt. Ikke før det kom inn en ung dame som var fast bestemt på å kjøpe den. «Hvorfor vil du ha den som er så full av sorg?» undret galleristen. «Jo, for jeg har nettopp mistet mannen min og må ha noen å dele sorgen med», svarte damen.

– Kunsten kan formidle så mye, og kunder opplever ofte at det er bilder eller skulpturer som snakker til dem, sier hun.

Hun lager også egne bilder og har hatt fast utstilling i eget galleri siden slutten av 90-tallet.

– Det er veldig artig og inspirerende og møtene med kunder er det aller hyggeligste. De kommer og takker meg i hånda, når jeg møter dem i byen og forteller at de har «bilde av meg på veggen hjemme». Det er et privilegium å få holde på med det, men det har ikke kommet gratis, sier hun.

Hver uke skriver vi saker om interessante og engasjerte mennesker i Adresseavisens Folk-spalte. Les flere intervjuer her.

– Kunsten kan formidle så mye, og kunder opplever ofte at det er bilder eller skulpturer som snakker til dem, sier Åse Juul.

Kolleger og konkurrenter

Mannen Bjørn Isdahl har vært medeier og kompanjong det meste av tiden, og nå er også de to sønnene Thomas (25) og Richard (22) involvert i driften. En skikkelig familiebedrift altså.

– Det var litt tilfeldigheter som gjorde at vi endte opp her. Men det har vært fantastiske år, jeg har fått opplevd mer enn de fleste og vi har skapt en vår egen arbeidsplass. Vi hadde en tøff start, med mye jobbing de første årene. Men vi hadde tro på at vi skulle lykkes med galleriet, og har hele tiden jobbet målrettet med vårt eget konsept, sier Juul i dag.

Åse Juuls ektemann og medeier i galleriet Bjørn Isdahl sørget for servering under jubileumsmarkeringen for galleriet tidligere i år.

Da hun startet opp var det Galleri Hanne og Galleri Ismene som var de etablerte private galleriene i Trondheim. Med årene har det kommet flere.

– Vi er både kolleger og konkurrenter. Jeg synes alltid det er hyggelig å se på utstilling i andre gallerier, og hvis det er kunstnere jeg vet stiller ut i andre gallerier, anbefaler jeg kundene mine å gå dit. Det er også med å øke interessen for kunst, som er positivt for både kunstnere og kunder – folk får mer å velge i.

Til sjøs som 19-åring

Hun vokste opp på Hitra og tok utdannelse som telegrafist og reiste til sjøs som 19-åring. I seks år reiste hun verden rundt på en rekke forskjellige båter, til land i Europa, Middelhavet, Afrika, USA, Karibia, Sør-Amerika, Canada, Stillehavet, Australia, Asia og Midtøsten.

– Det var et eventyr, jeg fikk se og oppleve så mye, sier hun.

Hun sluttet å seile utenriksfart i 1986, samme år som hun startet Modern Art Gallery. Men reisetrangen har hun beholdt. Sammen med familien har hun besøkt en lang rekke land, og i mange år tok hun og ektemannen ut barna fra skolen en måned hver vinter for å oppleve verden. Helt siden hun var ung har hun vært opptatt av å forstå andre kulturer, mennesker og religioner

– Hva er den viktigste lærdommen du har fått av å reise så mye?

– Vi lever jo i en global verden og vi er ikke veldig forskjellige, enten vi har den ene eller andre religionen, eller den ene eller andre hudfargen. Om de kommer fra slummen i India eller bushen i Afrika er ikke menneskene mindre intelligente. Men vi er så heldige som er født og oppvokst i Norge, med alle de mulighetene. Det er veldig mange som ikke har dem.