Alle andre kan komme og gå, men Trøndersk og Samfundet består.
I kveld, lørdag, kan en igjen oppleve at begge institusjonene formidler aktuell og livskraftig musikk. I Studentersamfundet spiller Highasakite den andre av to utsolgte konserter, trøndersk mesterskap (eller TM Live som det heter for tiden) har finale på Rockheim. Med flere bra band enn på mange år.
Emma Williksen: Jeg har store forventninger
Trøndersk mesterskap arrangeres for 55. gang. Kanskje er det verdens lengstlevende konkurranse i sin sjanger. Og hvor ble de konkurransene arrangert de to første tiårene? Jo, selvsagt, i Studentersamfundet.
Men på tampen av 70-tallet ble Samfundet for lite. Trøndersk ble arrangert i Nidarøhallen, med uttagninger og påfølgende finale. Oppimot hundre band deltok. Ikke alle var opptatt av konkurransen, og det var ikke nødvendigvis i finalen en fant de mest spennende bandene ...
Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har selv vært med på Trøndersk, i front for eget band, har kommet på sisteplass og vært godt fornøyd.
Av andre favoritter gjennom Trøndersk-historien er band som Kjartan nekrofil & the Cocksuckers og Wannskrækk, begge med Kjartan Kristiansen sentralt plassert, og ingen av dem var i nærheten av finale. Umbrella Band med legendariske Døkken i front var like langt fra topplassering år etter år og fikk på tampen av 70-tallet sin arvtaker i enda friskere Frank Fiasko & Nobody's Perfect - som i sitt sjette år gikk hen og vant Trøndersk. Fullt fortjent, for øvrig.
I kveld lørdag gjenoppstår bandet, stadig med Frank Aune i front. De markerer 32-årsdagen (eller kanskje forsinket 30-årsdag) for sin serie med konserter på Nidelven Bar og scene lørdag kveld. (Også scenen er en godt timet gjenoppståelse - mange har hatt store konsertopplevelser i disse lokalene i Kjøpmannsgata.)
De fleste trønderske rockeband av betydning, og enda flere uten betydning, har deltatt på Trøndersk. For å ta et 55-årssveip: The Kids, Strawdogs, Four Jets, Difference, Prudence med Aleksandersen og Tysland, Crescent Moon med Ingrid Bolsø Berdal, Bugges Firo, Firestones, SKAfrika, Subway Suck, FOG, Vikings, Saunters.
Da Trondheim feiret 50 år med Trøndersk
Jeg har vært blant dommerne i årets konkurranse, og det har vært moro. Flere vil kunne hevde seg i en senere oppramsing. Emma & The Diamond Hearts og Born On A Monday er personlige favoritter ut ifra kvalifiseringsrunden.
Trøndersk har hatt sine formtopper og bølgedaler. Det er fortsatt bare så vidt det er like mange betalende tilskuere som det var deltagende band i storhetstiden. Trøndersk har overlevd forskjellige navneskifter, de har overlevd konkurranse fra Zoom, Urørt, Bandkrig, LO-rock, Bandwagon, Global Battle Of Bands, de har til og med overlevd at konkurransen ble vunnet av Namsos-band tre år på rad på 90-tallet.
Det har i perioder vært problemer med kredibiliteten, i perioder med å finne egnet lokale, men Trøndersk skulle arrangeres - om det så måtte være i et skur på Heimdalsmyra.
Det ligger mye sterk vilje bak en kontinuerlig historie på 55 år, men så ligger det kontinuitet også på arrangørsiden. På 60-tallet ble konkurransen startet av RBK, før Røde Kors og så Popclubben tok over. I «min tid», som er fra 70-tallet av, har det vært bare tre «Trøndersk-generaler»: Tore Lande, Jens O. Sunde - og sistnevntes sønn John Otto Sunde. Uten de tre hadde Trøndersk vært en saga blott for lenge siden.
En saga blott er følgende rockeklubber: Kanalen, Skansen, Rockehjørnet, Cavalero, Pingvin, Veita, Alex musikkafé, Norsk rockkafé, Storås, Familien, Rosendal, Bajazzo, Credo, Café 3b (som aktive konsertsteder), Kafé Larsen, Posepilten, Supa, Ritz, Trocadero, Pias, Brygga, Studentbrygga, Visevertshuset, Breiflabben, Brukbar, Blæst, Brukbar/Blæst - steder jeg har mange gode (og også noen dårlige) minner fra.
Tapet av nok en scene er trist for Trondheim
Men en rockeklubb kan'kje vara evig, veit du. Det finnes ikke mange klubber i verden som har overlevd i mange tiår. Marquee i London ble gjort til forretningsbygg, CBGB's i New York ble jevnet med jorda, Cavern i Liverpool likeså. (Sistnevnte så gjenskapt i en tro og totalt sjelløs kopi.)
Studentsteder er i en egen kategori, de er drevet på dugnadsinnsats av et sterkt kollektiv, og i dårlige perioder kan de bli subsidiert av andre sider av driften.
Studentersamfundet er i en særstilling også blant studentsteder. Vi er mange som gjemmer på store opplevelser i Det runde hus. Jeg har sterke minner fra for eksempel Iggy Pop og Public Enemy fra Storsalen, Hoola Bandoola Band, Vømmøl og Dr Feelgood for å ta noe eldre, og Auroras konsert nå i vinter for å ta noe ferskt.
Det er heller ikke mer enn noen år siden Highasakite imponerte på sin første konsert på Knaus, for å ta et dagsaktuelt navn.
Det sagt, jeg er ikke like imponert over Studentersamfundets evne til å booke spennende internasjonale navn i det siste. Der har Blæst og Familien vært mye mer ambisiøse og orientert de siste årene. Samfundet har vært mer orientert mot nasjonale sikkerstikk.
Å drive privat rockeklubb uten sikkerhetsnett er ikke enkelt. Det er ikke mange med kontinuitet. Garage i Bergen har holdt det gående siden 1990. 100 Club i London siden 1964, startet av faren til han som driver der nå. 100 Club er nedsarvet og langt fra perfekt utformet. Men atmosfæren kan ingen si noe på, historien sitter i veggene.
I Europas største by på 60-tallet, mens rocken var på sitt mest vitale, fantes knapt andre lokaler i sentrum. De mest kjente bandene, med Stones, Who og Yardbirds i spissen, spilte gjerne i en klubb på øya Eel Pie på Themsen ved Twickenham, vanskelig tilgjengelig fra sentrum. London-ungdom tok gjerne tog i flere timer til Nord-England for å gå på diskotek.
Trondheim som kulturby trenger de mindre scenene
Det er ikke nødvendigvis slik at de best utstyrte klubbene gir den mest vitale musikken. Det er trist med Blæst, selvfølgelig, men mange trøster seg med at forrige gang byen mistet sin fremste rockeklubb - Veita - ble det ikke konserttørke, snarere motsatt. Mange vitale mindre scener dukket opp, drevet av det byen trenger enda mer enn fjonge lokaler: musikalsk talent og kunnskapsrike ildsjeler.
ole.jacob.hoel@adresseavisen.no