- Det ligger en respekt for byen i en sånn handling. Gjennom dette bærer Frati historien videre, dette er levende historiefortelling, sier kunstnerduoen Hertling & Andreassen om at Frati har tatt i bruk toalettbåsene fra den gamle brannstasjonen i Søndre gate i restauranten.

Den gamle brannstasjonen ble bygd i to trinn, på 1940- og 50-tallet, utformet av de tre arkitektene Sverre Pedersen, Axel Guldahl jr. og Harald Høye. Da brannstasjonen ble revet i 2015 var toalettbåsene var i upåklagelig stand og svært pent behandlet, i tidsriktig lakkert eik med tunge elegante dørhåndtak i messing.

Gir kunstverk i gave

Mandag kveld Hertling & Andreassens kunstverk «Gjenforeningen» avduket på Frati, gitt som en gave til restauranten. Ann-Cathrin Hertling og Elin Andreassen er begeistret for Michael Minervinis bevisste forhold til byen og bygningenes historie når han innreder sine spisesteder.

- Når folk som Michael lykkes ved å tenke sånn, hvorfor er det ikke en større vilje hos dem som starter byggeprosjekt å gjøre likedan, spør de.

-Vi ønsker en bevissthet rundt hva som finnes i bygg fra før, og at folk begynner å se hva som finnes der. Vi etterlyser en utvidet definisjon av hva som er et kulturminne, av hva som har verdi, forklarer de.

Så at det passet

Restauranteier Michael Minervini forteller at han ble beæret – etter litt betenkningstid.

- Dette er veldig sjarmerende og hyggelig! Jeg skjønte lite til å begynne med, men jo mer vi har snakket sammen jo mer har jeg innsett at det er en ære, smiler han.

Michael Minervini, som blant annet driver restaurantene Frati, Una og Ai Suma, fikk gjennom en bekjent beskjed om at interiøret i den gamle brannstasjonen skulle rives. Sammen med kompanjong Thomas Nilsen dro han for å ta en titt.

- Vi fikk bare én dag på oss, men så med en gang at toalettbåsene og -dørene kunne passe hos oss, sier Minervini.

- Det er flott håndverk, jeg hadde fått vondt i magen om det hadde havnet i en container, legger han til.

Ikke «skrothandlere»

Minervini forteller at de liker å ta vare på det gamle og kombinere det med det moderne i alle restaurantene de eier. Han forteller at de på Una skrelte av sju lag med maling og fikk fram det opprinnelige bygget, mens murhvelvet i den nyåpnede bryggeripuben Øx i underetasjen er børstet støv av og lite annet.

- Vi er bevisste på å ikke bli «skrothandlere», det skal passe inn i helheten, men interiøret blir mindre kjedelig enn om alt hadde vært splitter nytt. Det kan ikke være enten-eller, gamle ting som ikke fungerer må bort, samtidig trenger vi ikke forandre bare for å forandre, mener restauratøren.

Kunstverket «Gjenforening» skal henge ved toalettene, og tar utgangspunkt i toalettskiltet fra den samme brannstasjonen. Et skilt de tok med seg i affekt da interiøret skulle rives, uten å vite at toalettinnredningen allerede var reddet av Minervini. Deler av den gamle brannstasjonen, brannsjefens kontor og trappeoppgangen, er bevart, resten gjort om til moderne kontorlokaler.

Streberske visjoner

Kunstnerne mener det bevarte sier lite om byggets funksjon, dagligliv og historisk betydning.

- Hva med hverdagen og det menneskelige elementet? Ingen ting har preget Trondheim så mye som branner. Du kommer ikke nærmere brannmannskapene eller hverdagen deres enn toalettene, eller trestanga der de hengte fra seg håndduken mens de vasket av seg byens sot, forklarer de.

De stiller spørsmål ved hva som skjer når vi kutter båndene til historien, i en tid der byutviklingen skjer hurtigere enn noensinne og visjonsiveren er stor.

- Det kan fort bli strebersk, der man kappes om å ha de største visjonene. Man kan bli for opptatt av å viske bort historien, mener Hertling og Andreassen.

Ambivalent til gjenbruk

- Hertling & Andreassen har en veldig interessant måte å jobbe på. De er opptatt av steder og fortellingene som ligger der, og kobler dem til fysiske objekt, sier byantikvar Mette Bye, som avduket kunstverket mandag kveld.

- De jobber med gjenbruk av byen, bygninger og rom, og jeg liker at de går ned i detalj. Dette er jo det lille i det store – en detalj du kan spinne mye på, utdyper hun.

I kraft av sitt virke ønsker ikke Bye å omfavne alle former for gjenbruk.

- Jeg har et ambivalent forhold til det. Dersom det blir et stort kommersielt marked, er det lett for at man plukker ut gjenstander for salg i stedet for å la det være på sin opprinnelige plass. Men kritisk gjenbruk, der ting brukes på rett sted av noen med teft, er bra. Og måten det er gjort på hos Frati er riktig, mener byantikvaren.

Bilhuset neste

Etter å ha jobbet med brannstasjonen i flere prosjekt, planlegger Hertling & Andreassen nå et kunstprosjekt med utgangspunkt i et annet bygg med nyere historisk verdi: Bilhuset i Kjøpmannsgata, også tegnet av Axel Guldahl, en av arkitektene bak den gamle brannstasjonen. Reist i 1960 var det byens første parkeringshus, og det blir ofte trukket fram som det styggeste bygget i bryggerekka.

- Vi ser ikke sånn på det. Han som står i bensinstasjonen og tar betaling for parkeringen, har sagt at han sier «hei» til folk tusen ganger hver dag. Vi vil bygge en annen fortelling enn den om at det er rekkas styggeste bygg, riste på teppene og vise hva som eksisterer der, mener de, og legger til:

- Det er ofte stor avstand mellom de store visjonene og det som faktisk får oss til å ønske å bo i denne byen.

Ann-Cathrin Hertling Foto: Morten Antonsen
Elin Andreassen Foto: Morten Antonsen