Mandag kveld er det halloween, med alt det innebærer av freidige barn, underlige kostymer, glade sukkertøyseselgere, sure voksne og lange moralistiske taler om amerikaniseringen, vulgariseringen og kommersialiseringen av det norske samfunnet.

Slik har det vært i mange år, med den forskjellen at om du synes voksne er sure nå, er det småtterier i forhold til hvor sure voksne var for 10–15 år siden. Men barna var mye slemmere. Inntil brødrene Lillegraven sørget for å lære dem opp.

I Adresseavisens arkiv er det mange treff på halloween, selv langt tilbake. Men da er det snakk om reportasjer fra USA, samt referanser til skrekkfilmer og annen populærkultur. De første artikler fra Trondheim dukker opp på 90-tallet, og da er reportasjene gjerne fra arrangementer på den internasjonale skolen Birralee. Utover 2000-tallet blir det gradvis flere «vanlige» barn i vanlige nabolag i spaltene. Sakene har alltid mye fakta, innføring i eksotiske begrep som «Trick or treat». Den norske varianten «Knask eller knep» blir etablert, men selv de mest ihuga fornorskere gir opp å lure inn «Heilag kvin» i stedet for Halloween.

Artiklene fra barnas aktiviteter er alltid koblet med intervjuer med alvorlige eldre kvinner og menn som snakker om handelsstandens snikinnføring av amerikanske skikker som fortrenger de gamle helnorske tradisjonene. Moro er det å registrere at halloween-reportasjen, som en skulle tro var blant journalistikkens enklere disipliner, tydelig var noe for bare de aller mest lovende og fremskrittsvennlige unge skribentene.

En dame på Byåsen ringte Adresseavisen og fortalte at huset hennes var tilgriset med både egg og tannkrem, etter gjentatte angrep fra overivrige, godtersultne unger og ungdommer. Vel og bra at barna kler seg ut og tuller litt, men at de hevner seg når de ikke får alt de vil ha, er ikke bra, mente hun. Og det må vi vel kunne si oss enig i, skrev nåværende TV-underholder, alltid empatiske Klaus Joacim Sonstad i år 2000.

Året etter, i år 2001 var Bjørn Tore Grøtte (nå konstituert P3- redaktør), på plass da skumle metallband stelte i stand halloweenfest på Blæst, mens nåværende utviklingsredaktør i Adresseavisen Ingeborg Volan gikk gatelangs og rapporterte om en grøss-spennende kveld.

Året etter var det på ny sterke indisier om en feiring på ville veier i et leserinnlegg: Vedvarende kiming på dørklokke, dundring på ytterdør til den ble åpnet. Utenfor, 10 -12 med alder ungdomsskoleelever. «Jeg synes dere er vel store til å ringe på for godter, og nå er det ikke mer igjen!» Resultat:Eggkasting og oppskrapet ytterdør.

Året etter rykket den fremtidsrettede journalisten, Christer Johnsen (nå lysfontene på avisens utviklingsdesk) ut for å sette skapet på plass, med hjelp av bereiste Håkon Lillegraven.

I fjor fikk lensmenn og politi rundt om i landet telefoner fra folk som hadde fått kastet egg på huset, eller opplevde andre former for vandalisme. Håkon Lillegraven (11) har feiret Halloween i både Singapore og USA siden han var liten. Han sier nordmenn har misforstått hele opplegget.

- Det skal ikke være slik at folk er redde for å åpne døra. For meg handler Halloween om å kle seg ut, og kanskje få noe godt. Vi kaster ikke egg på et hus hvis de ikke har sukkertøy. Dette skal være gøy for alle, sier Håkon.

- I USA gjør ingen hærverk om de får et nei under «Trick or Treat», det tør de ikke. Sannsynligheten for å bli saksøkt er meget stor. Det er fest og kos som er viktigst, uttalte hans lærer ved Birralee International School, Amanda Kubrik.

Kvelden skal gjerne preges av mystikk og skrekkhistorier. Også her synes elevene at vi nordmenn har misforstått. Kostymene må være skumle. – Du må være skremmende. Det er ikke noe gøy om en går rundt som en prinsesse, sier Katya Zotcheva (8), som lager sitt eget kostyme. Hun synes at nordmenn er blitt mer oppmerksom på Halloween de senere årene.

- Nå slipper jeg å bruke så mye tid på å forklare hvorfor vi har kledd oss ut. For noen år siden var det en dame som trodde at vi gikk rundt og solgte søtsakene.

Takket være disse pionerene vet vi nå i 2016 mye mer. Vi er killer clowns.Skumle, men ikke slemme.