Tom Cruise er tilbake i rollen som Jack Reacher, omstreifer og eks-offiser i det amerikanske militærpolitiet. Denne gangen er lyssky affærer i Afghanistan et temmelig fantasiløst bakteppe for knerting her og der, en spionasjetiltale samt rutinert ekspedering av iherdige forfølgere. Historien involverer også en obsternasig tenåring, noe som utgjør et litt mer interessant element. Hvorvidt noe av dette virkelig fenger i lengden er likevel et åpent spørsmål.
Helt fra innledningen florerer både plattheter og daffe replikkvekslinger, og generelt er det også for lett å forutsi handlingsgangen. Tom Cruise er ikke påtrengende karismatisk, selv om det i filmen jobbes aktivt med fremsnakking og heltemarkører for å få fram det rette imaget. Cobie Smulders spiller hans kvinnelige motstykke, major Susan Turner, som ifølge Reacher i overkant gammel med sine 34 år. I alle fall har hun en viss ryggrad og en innøvd løpestil, samt at hun baler litegrann med et feminint mindreverdighetskompleks. Da er det enda godt at Reacher kan trå til og sette tingene på plass innimellom, og bidra med saksopplysninger om adrenalinets virkninger i kroppen.
Det er ikke akkurat noe kvalitetstegn at en film er halvveis glemt nesten før den er ferdigsett. ”Jack Reacher: Vend aldri tilbake” mangler både vidd og snert, og med et såpass snevert uttrykksspekter må filmopplevelsen bli begrenset.