Besøk av ufo og merkelige romvesen kan gjøre det lettere å se verdien av samarbeid mellom humaniora og naturvitenskap. I årets best svevende amerikanske sci-fi-drama «Arrival» samarbeider nemlig en lingvist og en matematiker om å knekke koden for kommunikasjon med noen av de merkeligste romvesen som hittil har funnet veien til bred spillefilm.

Regissøren som er i gang med oppfølgeren til «Blade Runner» viser med «Arrival» (som ikke har noe med den beste Abba-plata å gjøre) at han kan lage speisa sci-fi bedre enn de fleste. Språk, sorg, savn og tid er grunntema i en film som har mer til felles med «Interstellar»(2014) enn «Independence Day»(1996). Kanadiske Denis Villeneuve imponerte stort med dopthrilleren «Sicario» i fjor. Han har med dette laget sin sjette gode film på rad, over et enormt spekter.

Amy Adams har fått fem Oscar-nominasjoner hittil i karrieren. Hun står foreløpig, skandaløst nok, uten pris, men leverer nok en uforlignelig prestasjon som språkforskeren som hentes av det amerikanske forsvaret, etter at 12 gigantiske farkoster har plassert seg strategisk på planeten. En av få fellesnevnere mellom områdene, bemerkes det tørt i en nyhetssending, er at Sheena Easton på 80-tallet toppet hitlistene samtlige steder.

Språkforskeren fraktes til et jorde i Montana, hvor et fartøy som ser ut som en gigantisk lakrisbåt, rommer skapninger som verken kan snakke eller oppføre seg som folk. Sammen med en matematiker/Jeremy Renner) får hun av en amerikansk oberst (Forest Whitaker) i oppgave å prøve å kommunisere med aliensene og spørre om hvorfor de har ankommet Jorden. Rundt dem er forsvaret klar til å angripe de besøkende ved det minste tegn til trussel.

«Arrival» er basert på en novelle av Ted Chiang. Filmen kombinerer høyt og lavt, enkelt og avansert på et vis som gjør at den vekselvis vil bli dyrket og latterliggjort, som ambisiøse sci-fi-filmer flest. Samtidig har den kvaliteter og særpreg som går utenpå de fleste filmer med fartøy og skapninger fra verdensrommet. Mens flere verdensledere er klar ved atomknappen, prøver språkforskeren til Amy Adams å forstå, i et ensemble hvor det er satset minst like mye på skuespillere som romvesen. Som i de fleste ambisiøse amerikanske drama med sci-fi-grep ligger et sårt, menneskelig familiedrama under.

Bruk av lyd og musikk er to av elementene som gjør «Arrival» til mektig opplevelse på stort lerret. Den utenomjordiske musikken til den islandske komponisten Jóhann Jóhannsson trer gradvis fram fra lydmiksen og gir dypere toner til fortellingen. Det er islendingens tredje lydspor til en film av Villeneuve. Det er grunn til å glede seg til å se og høre dem i «Blade Runner 2049» neste år.

Det kan innvendes at filmen thrillermessig tar noen snarveier, at den er bedre på språk og mennesker enn internasjonal storpolitikk. Likevel er det en fryd å møte en bred sci-fi-film med ambisjoner og kvaliteter som «Arrival».

Les også anmeldelsen «Garantert kultfilm»

Mystisk ankomst: En gigantisk Ufo, i form av en lakrisbåt, på et jorde i Montana, utløser drama i årets hittil beste amerikanske sci-fi-film, ifølge vår anmelder. Foto: Photo credit: Paramount Pictures
Amy Adams som språkforskeren som får i oppgave å kommunisere med aliens i «Arrival». Foto: Photo Credit: Jan Thijs