Krusifikset skal henges opp, alterringen er ikke helt på plass, og orgelbyggeren vil ha ro. Det er kun typiske sluttfase-detaljer som gjenstår før St.Olav domkirke kan ønske folk velkommen inn.
Bleken-bildene den katolske kirken ikke ville ha
Godt fornøyd
- Jeg er ganske nummen, nå gjelder det å få logistikken til å fungere. Dette bygget har vært i hodet mitt helt siden vi satte i gang, og det er rart å se det i en reell form det man har hatt i hodet. Det har jo blitt noen kompromisser underveis, sier sogneprest Egil Mogstad, som har vært i tett dialog med arkitektene under hele byggeprosessen.
- Jeg har vært litt oppgitt over den moderne teknologien som ikke tar hensyn til det estetiske, sier Mogstad og peker på to store rør som utgjør deler av ventilasjonsanlegget. Men ellers er han veldig fornøyd med hvordan den nye kirken har blitt.
Teglstein, kalkstein og marmor utgjør hovedmaterialene i kirken. Sittemøbler og dører er i eik.
- Jeg er spesielt fornøyd med at kirken har en bue i enden, en halvsirkel i koret. Det sitter langt inne hos modernistiske arkitekter, de er jo redde for alt annet enn rette linjer. Men jeg fikk buen, noe som hever hele bygget både innvendig og utvendig, sier sognepresten og understreker at kirken har en fot i oldkirken og en i det 21. århundre.
Egil Mogstad: - Dette er pubertal etterplapring. Jeg gjesper
Ingen utsmykning
- Vi har søyler, men ingen arkader eller buer over. Det er unaturlig ut ifra moderne byggeteknikk. Vi lever nå. Kirken er uten utsmykning, men har liturgisk funksjonalitet. Her har vi Vatikanets pålagte minimum, dvs. krusifikset, Maria, en skytshelgen, altså Olav, og de 14 korsveistasjonene som følger Jesu vandring mot Golgata, sier Mogstad.
- Hva slags tilbakemeldinger har du fått så langt?
- Jeg får bare godord, fra alle. Folk virker veldig fornøyde og det er for dem vi bygger. Det er mange som sier at det er akkurat som om kirken har ligget der bestandig. Og når jeg hører det blir jeg veldig glad, det er tilpasningsarkitektur i god betydning, sier Mogstad og tilføyer at kirken har en apostolisk selvbevissthet, men er ydmyk i forhold til Nidarosdomen. Den skal på ingen måte prøve å overskygge den.
- Vi kommer til å ha en nennsom ytre belysning, en såkalt «wallwash». Uten å fremtre brutalt skal kirken være opplyst i den lange mørketiden vi har her også.
Vant arkitektkonkurransen
Det er Eggen Arkitekter AS som har tegnet kirken. Prosessen startet allerede i 2010 da de vant arkitektkonkurransen som ble utlyst i forbindelse med at det ble besluttet å rive den gamle kirken og bygge helt nytt.
- Vi synes dette har vært en utrolig spennende oppgave og er veldig fornøyde med resultatet. Det har vært behov for noen endringer underveis, men de grunnleggende elementene, som det høyreiste, smale midtskipet, og materialbruken, har vi holdt fast ved, sier arkitekt Jon Morten Breidablik, som har hatt hovedansvaret for utformingen. Han understreker at det har vært en spesiell oppgave med tanke på at de med en kirke må dekke flere behov enn bare det funksjonelle.
Symbolske og rituelle sider
- Det føles spesielt fordi vi må ta hensyn til de symbolske og rituelle sidene i tillegg. Dessuten ligger kirken på en spesiell tomt ved inngangen til Trondheim. Den er markant i Kalvskinnetkvartalet, men samtidig skal den ikke konkurrere med Nidarosdomen, sier Breidablik.
Budsjettet har vært på 100 millioner kroner, noe de har holdt.
- De har klart å holde budsjettet, selv om det var stramt på et så stort bygg som brutto er på 2500 kvadratmeter. Det handler om å gjøre bevisste prioriteringer, samtdig har byggherren vært flink til å tenke at dette er et bygg som skal vare i flere generasjoner, sier Breidablik.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.