Eline Bordvik på kjøkkenet på Noma med en villand i hendene, en av hovedrettene på topprestauranten. Foto: Privat

Noma er omtalt som verdens mest innovative restaurant, og har to stjerner i Michelin-guiden. Etter å ha jobbet på Credo i Trondheim som lærling siden 2014 fikk Bordvik en såkalt internship på den danske restauranten i august. Planen var å være noen måneder. Underveis ble hun kalt inn på et møte med kjøkkensjef Benjamin Paul og Noma-eier René Redzepi. Ville hun være en del av teamet fremover?

– Det var jo alt jeg ønsket meg, så klart sa jeg ja.

– Hva gjorde at du fikk jobben?

– Jeg er usikker. Jeg er veldig ung, men jeg tror de liker at jeg har mye energi og at jeg er veldig engasjert når det gjelder mat, sier hun.

Tang og reddik

Bordvik spiste på Noma i desember i fjor. Det gjorde et sterkt inntrykk.

– Det var helt utrolig bra mat og service. Jeg bestemte meg for at jeg måtte dit, enten få meg jobb, eller bare være der noen måneder for å oppleve det.

Fra desembermåltidet i fjor var det en terte med bunn lagd av ristet tang, med reddiker på toppen hun husker best. Både arbeidet bak og smakene appellerte.

– Den er fortsatt på menyen, forteller hun

– Hvordan er arbeidsdagene?

– Vi begynner tidlig om morgenen, klokka 07.00, før sola går opp og går gjerne hjem i 23-tida. Det er høyt tempo fra morgen til kveld og en vil gjerne prestere så bra som mulig. Du blir glad i folkene du jobber sammen med, vi tilbringer mange timer sammen. Det blir som en stor familie. Det er høyt press og mye ansvar på hver enkelt. Gjestene forventer utrolig mye, og en må yte maks hver dag.

– Er det en sånn klassisk streng kjøkkensjef på kjøkkenet?

– Det må være strengt. Redsel er ikke helt rett ord, men en skal være litt redd for å gjøre feil. Maten skal være så optimal som mulig, men alle trives på jobb, understreker hun.

Eline Bordvik på tare-workshop på Frøya i april i år.

Søndagsfri

Snittalderen er rundt 25 år på folkene på kjøkkenet. Bordvik er yngst. Hun snakker om «restaurantbobla».

– Det handler stort sett om matlaging. Det er en spesiell type mennesker som jobber på en sånn arbeidsplass, med det presset og den arbeidstida.

Søndag har de fri og mandagene er de kanskje innom for noen timers arbeid.

– Det gjør at du setter enormt stor pris på dagene du har fri, du kaster ikke bort en eneste time, sier 20-åringen.

Strikk og søm

Hun har alltid vært praktisk anlagt, men drømte aldri om å bli kokk. Som barn og ungdom var hun lidenskapelig opptatt av sying, strikking og brodering. På barneskolen strikket hun luer til hele klassen sin. Planen var å gå på tekstillinja etter ungdomsskolen.

– Men jeg fikk lyst til å lære meg å lage mat skikkelig. Strikkinga og syinga kunne jeg jo fra før, sier hun.

Hun kom inn på restaurant- og matfag på Røros videregående skole. Etter hvert fikk hun også jobb på Røros rehabiliteringssenter, hvor hun fikk mye ansvar. Så ble fagtilbudet på Røros lagt ned og hun flyttet til Trondheim hvor hun fullførte kokkeutdanningen på Byåsen videregående skole. Derfra fikk hun utplassering på Credo, en av Trondheims mest anerkjente restauranter, og har ikke sett seg tilbake siden.

– Mat er det mest utrolige i verden og jeg er stortrives med dette.

Hun er stolt av mattradisjonene og de mange lokalmatprodusentene i hjemtraktene. Det er også stas at det er rørossmør som serveres til brødet på den danske restauranten.

– Gjestene synes det er veldig artig at jeg kommer fra stedet smøret er fra.

Og kanskje kommer hun tilbake igjen?

– Drømmen er å åpne en fine dining restaurant på Røros, sier hun.

Eline Bordvik på besøk i fjøset på Fannremsgården på Orkanger. Hun hentet rømme og melk som hun tok med til et prosjekt på den danske restauranten.