Avgangsarbeidet hennes på Kunstakademiet i Oslo besto i å være fem dager isolert i Vidkun Quislings bomberom, og det finnes avgjort også klaustrofobiske elementer i debutromanen.

«Seismiske smell» forener opplevelsene til en jente under en hjerteoperasjon med erindringer om en far som dør, og en blanding av fakta og fiksjon om livet i havet.

- Det er en roman der ett menneskes liv sammenkobles med havet og livet der. Boken undersøker hvordan enkeltindivider opplever og takler kriser som selvmord, død, ensomhet og lengsel, uten at det blir sentimentalt – og uten å miste synet av den store sammenhengen, sier Sara Sølberg (33).

Moby Dick og Pessoa

Sara er oppvokst på Dalgård i Trondheim, og bor nå i Oslo. Hun har hatt mange stoppesteder, både geografisk og interessemessig, etter at hun flyttet fra Trondheim 18 år gammel.

- Jeg skrev mye til jeg flyttet, men sluttet helt, inntil jeg skulle fullføre masteren på Akademiet. Og jeg har lest mye, Tor Ulven og Stig Sæterbakken, jeg leste «Moby Dick» og Jens Bjørneboes «Haiene» på videregående, og var i 15-16-årsalderen sterkt opptatt av Fernando Pessoa, sier Sara som gikk Tegning, form og farge på Brundalen, før hun avsluttet videregående på Ringve.

«Rømte Trondheim»

- Jeg begynte kanskje mest på Brundalen for å komme meg lengst mulig unna oppvekstmiljøet Byåsen, smiler Sara.

- Og så kom du deg fort unna Trondheim etter videregående?

- Ja, Trondheim er en veldig hyggelig by det, altså. Men akkurat da var det viktig for meg å oppleve noe annet.

Senket ned i Quislings bomberom

Hun dro til Danmark og så til Bergen, studerte foto, video og performance, ga ut magasinet «Kønst», fortsatte videre i Berlin og Oslo. Masteroppgave hennes på Kunstakademiet i Oslo «An attempt to exhaust an empty space» i 2012 vakte oppsikt, I et bomberom på 6 x 5 meter, oppholdt Sølberg seg i fem døgn uten kontakt med omverden. Rommet lå i et bygg som tidligere huset Vidkun Quislings torturkammer og Sorgenfri hospits for menn med kjønnssykdommer, så en kan si Sara fikk kjørt seg.

Hun har ikke jobbet med performance, foto eller annen billedkunst etter dette, for samme høst begynte hun på en ny utdannelse, hun dro til Tromsø og det toårige Skrivekunstakademiet.

Fellesnevneren var vann

Hun skrev en rekke løsrevede tekster, og i siste semester sa læreren at hun egentlig hadde et manus. Hun begynte å systematisere tekstene, fant ut at vann var en fellesnevner, sendte manuset til Oktober forlag og ble antatt.

- Jeg har vel hatt et par års arbeid med forlaget etter det, sier Sara – som begynte med installasjoner mens hun gikk på fotoskole, begynte å skrive når hun var ferdig med masteroppgaven som kunstner, og begynte på gartnerskole rett før hun debuterte som forfatter.

Går nå på Gartnerskole

- Ja, jeg går på toårig gartnerskole ved Moelven. Jeg har hatt diverse strøjobber de siste årene, men det er fint med fast arbeid i bunn. Drømmen er å jobbe i en botanisk have, men vi får se hva det blir, sier Sara Sølberg, som synes at det er logisk å jobbe som gartner. Hun er sterkt økologisk engasjert og som gartner kan hun få direkte kontakt med naturen samtidig som hun får god anledning til å tenke ut ideer til fremtidige bøker go kunstneriske prosjekter.

- Debutboken forener mange fortellermåter, fra poesi til leksikale elementer. det er en ganske avansert debut?

Alvorlig tema

- Jeg, flere har sagt det. Jeg vet ikke, men det er alvorlige tema jeg jobber med, om hvordan er det å være menneske i en tid der jordkloden står på kanten av ødeleggelse, der klimakrisen ser ut til å eskalere og arter stadig forsvinner. For hvert femte kilo biologisk liv i havet er det nå ett kilo plast, sier Sara – som forener og utdyper det økologiske språket med egne erfaringer – for eksempel selve utgangspunktet i boka; i et sykehus. Sara er ikke hjerteoperert, men hun var gjennom en hjerteundersøkelse der de førte ledningen inn i hjertet, og bruker erfaringen fra den.

Skader livet i vannet

- Ved å kombinere et vitenskapelige og leksikalsk språk med fiksjon, ønsker jeg å fortelle flere historier parallelt, og å utvide forståelsen for hva en roman kan være, sier Sara Sølberg, som valgte tittelen «Seismiske smell» på grunn av uttrykkets doble betydning i boka, både et bilde på jegets tilstand, og det rent faktiske; geofysiske undersøkelser av havbunnen som blant annet utføres av oljeindustrien når det letes etter olje. De seismiske trykkbølgene sendes under havoverflaten og erfares som høye smell for organismene i havet, det forstyrrer kommunikasjonsmulighetene deres, skader hørselen og dermed retningssansen. Store hvaler strander, fisk og blekkspruter dør.