- Det har skjedd til alle tider, sier Torvald Sund (64). Han snakker om tragedien som utspiller seg i hans siste roman, «Bøt nota, fang livet». Hovedpersonen, unggutten Rasmus, blir utsatt for seksuelle overgrep og opplever et drama som gjør at han mister forstanden.
Romanen er en rystende god historie, mener Adresseavisens anmelder.
Det har vært stor oppmerksomhet rundt seksuelle overgrep de siste årene, og de siste par ukene er det avdekket et pedofilinettverk som har sjokkert mange. Men overgrep har skjedd til alle tider. I Sunds nye roman skjer det i et lite kystsamfunn på Fosen på 1930-tallet.
- Jeg var ikke klar over at det skulle gå så langt da jeg begynte på boka. Dette er den sterkeste historien jeg har skrevet, sier Sund når vi møter ham hjemme i Levanger for å snakke om den kritikerroste boka som også er nominert til P2-lytternes romanpris.
Sund var også en av mange forfattere som opptrådte under Trondheim litteraturfest.
Farens åfjordsfæring
Han tar oss med til naustet han leier på Nesset og lener seg over en bindalsfæring. Faren hans kjøpte den for 42 kroner i 1922, og sønnen hans har tatt godt vare på den. Når de ikke var ute med større fiskerbåter, var det slike farkoster de brukte, de han skriver om.
I den nye boka skjer det ei ulykke på sjøen. En båt kantrer og én mann drukner. Ulykken kan ha skjedd i en bindalsfæring som den han viser oss. Den kantrer lettere enn den mer stabile åfjordsfæringen som står ved siden av i naustet.
Torvald Sunds far kjøpte båten da han var 17 år gammel og var fisker hele livet. Sønnen ble forfatter. Men sønnen sørger for at livet forfedrene hans levde blir tatt vare på. Kystsamfunnet, særlig slik det var i Råkvåg, der Sund opprinnelig kommer fra, har vært råstoff for mange av de over 30 bøkene han har skrevet.
Sund har arbeidet mye som dramatiker. «Trua og saltet» er ett av mange stykker han har skrevet.
Lukter fjord og sild
Han skriver på ramsalt nynorsk ispedd trønderske kraftuttrykk, og det lukter fjord og sild av mange av bøkene, også av den siste, der han henvender seg til voksne lesere.
Tidligere har han for det meste skrevet for barn og unge, med historiene om den slemme onkel Oskar som de mest kjente. Men han utga den selvbiografiske romanen «Sildbøtta» for to år siden. Og allerede i 1999 kom «Seglet og Dansen», der han forteller en historie inspirert av noe som skjedde i hans egen slekt.
- Onkelen min omkom på sjøen, og tanta mi ble sittende igjen alene med tre små unger. Det var utgangspunktet for «Seglet og dansen», forteller han.
Ei mor og hennes tre barn er de sentrale personene også i den nye romanen. «Bøt nota, fang livet» kan leses som en frittstående fortsettelse av «Seglet og Dansen», men Sund dikter seg langt bort fra sin egen slekt at han knapt vil nevne det som var den opprinnelige inspirasjonen.
Rasmus satt ved siden av
- Historien utviklet seg slik den gjorde fordi Rasmus på et vis satt ved siden av meg og fortalte mens jeg skrev, sier Sund.
Rasmus må settes bort på en gård i en annen fjordarm når faren hans dør på sjøen. Hans mor er psykisk ustabil og klarer ikke å ta seg av ham. Livet på gården der Rasmus må hjelpe til, er hardt, men han møter Gudtorm, en mann som gir den ensomme 12-13-åringen omsorg og blir en farsfigur. Men Gudtorm har farlige drifter og forgriper seg på ham.
- Rasmus kommer i takknemlighetsgjeld, og når man kommer i takknemlighetsgjeld, er det vanskelig å stå imot, særlig for en unge, sier Sund.
Lik i nota
Når Rasmus etter lang tids overgrep er alene med Gudtorm på sjøen og det blåser opp, hjelper han til, slik at Gudtorm faller over bord. Han begår rett og slett et mord, selv om omgivelsene ikke er klar over det.
Dramatikken tilspisser seg ytterligere når Rasmus et par år senere er på fiske med en større båt og de får et lik i nota. Det er Gudtorms lik som har gått i garnet. Påkjenningen blir for stor og Rasmus havner på det som på 30-tallet het Rotvold Sindsygeasyl.
Man kan si at overgrep, drap og galskap er stikkord som beskriver handlingen, men det som skjer har flere nyanser enn som så. Religionens grep om folket på kysten er ett tema.
Alle drømte seg bort
- Religionen spilte aldri en stor rolle i min egen familie, men jeg så hvordan den preget mange andre på kysten. Ofte ga den folk selvrespekt og førte til at de kunne stå med rak rygg selv om de var fattige, sier Sund. Han mener likevel ikke at det var mye fattigdom i kulturen han beskriver.
- Det spørs hvordan man ser det. De jeg skriver om, lengtet bort, de ville opp og fram og ut i verden, men manglet penger og kom ingen vei. De var heldige hvis de fikk oppleve Martnan i Trondheim én gang i livet. Men folket i disse fjordene var rike på sild og poteter. De sultet ikke, og de frøs ikke. Det var nok verre i arbeiderfamiliene på Lademoen på denne tiden, sier forfatteren, som også tar leserne med til Trondheim og det mangfoldige, vidløftige livet på Brattøra og i havneområdene.
Der er broren til Rasmus i ferd med å skape sin egen framtid. Rasmus’ søster starter også en tilværelse som peker framover. Det må i så fall bli tema for en annen roman. Men om Torvald Sund vil skrive en roman til om de tre søsknene fra Fosen, vil han slett ikke kommentere.