Boksefilm ser ut til å være en sjanger i oppsving. «Bleed For This» er fjerde boksefilm på norsk kino på et drøyt år. Den er en slags bror i ringen av «Hands Of Stone» fra tidligere i høst. Hovedpersonen derfra, Roberto Durán, dukker opp i tittelkamp her også, i filmen om en annen lettvektskjempe fra 80-tallet, Vinny Pazienza.

Les anmeldelsen «Boksemat med DeNiro i ringen»

Det er minst tre grunner til at boksedrama basert på historier fra virkeligheten er attraktivt filmstoff. For det første har Robert DeNiros uforglemmelige spill i «Raging Bull» (1980) vist hva en skuespiller kan få ut av en bokserolle. For det andre er tidskoloritt, myter og miljø rundt sporten filmvennlig.

Dessuten er boksefilmer av de få brede amerikanske filmene for tida som utspiller seg rundt det som kan kalles arbeiderklassen – uten at det nødvendigvis er kriminalitet med i bildet.

Historien om Vinny Pazienza, eller Vinny Paz som han kalles, ville vært for utrolig for film om den ikke var sann. Miles Teller gjør i rollen som Paz sin mest ambisiøse filmrolle siden det store gjennombruddet som jazztrommis i «Whiplash».

Han er god her også, selv om historien er vel så fascinerende som hovedpersonen. Den beste skuespillerprestasjonen i filmen står Aaron Eckhart for, som trener for den offensive bokseren. Eckhart blir stadig mer imponerende som «andremann». Han lot nylig Tom Hanks skinne ekstra sterkt i Clint Eastwoods «Sully». Her er han bedre enn Teller som trenerlegenden Kevin Rooney.

Miles Teller i ringen som Vinny Paz og Aaron Eckhart som hans trener.

«Bleed for this» ser ut som en ganske tradisjonell boksefilm – og er en ganske god en. Standardelement i sjangeren, som knallhard trening mot store kamper, frodige familieforhold og glorete damehistorier, gir filmen et visst preg av «sett det før». Derfor hjelper det at det vises at skuespillere og regissør har investert mer enn svette og muskler for å gi den utrolige historien filmatisk liv.

Teller kan minne om en ung Sylvester Stallone i en boksefilm som i likhet med mange i sjangeren legger mye av vekten på et comeback. Det eksepsjonelle ved «Bleed for this» er at veien tilbake i ringen går gjennom tung rehabilitering. Filmen skaper forståelse for både fascinasjon for og problemene ved proffboksing.

Det mest spesielle ved «Bleed for This» som boksefilm, er filmmusikken. Julia Holters dristige, styggpene lydspor er dynamisk kontrast til mer testosterontung rock og soul, i en boksefilm litt over det jevne.

Les også anmeldelsen «Rocky-comeback med Oscar-sus»

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG