Filmatiseringen av Jonas Jonassons suksessroman «Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant», trakk nesten 240 000 nordmenn til kino. Sannsynligvis mest på grunn av boka og den herlige svenske komikeren Robert Gustafsson(bildet). Filmen er ganske ujevn folkekomedie.
Oppfølgeren med ganske lik tittel er mer av det samme, uten bok som forelegg. Vi følger den stoiske oldingen, fra Bali og tilbake til Sverige, med gangster, russer og CIA i hælene. En av de artigste skuespillerne sist, Mia Skäringer, er dessverre skrevet ut av 2'ern. Som er overstyrt, overtydelig folkekomedie, med færre eksplosjoner og dummere plott enn sist.
Les også anmeldelsen av «Dyrene i Hakkebakkeskogen»
Filmen er mye dårligere på Bresjnev, Nixon og Bowie i utlandet, enn i Sverige. Den løfter seg noe mot slutten, med striks gamlehjemsbestyrer. Om Gustafsson hadde fått like bra manus som maske, ville komedien rundt oppskrift på russisk brus blitt noe lettere å svelge. I stedet dras figuren til Gustavsson og filmserien mer mot en naiv, geriatrisk svensk variant av Olsen-banden.
Filmen har kinopremiere 1.juledag.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG