Abel var den gode gutten til moren sin, men hvor ble det av den snilleste gutten?

Jo, vi møter ham igjen på scenen i «Levva livet». Med traumer fra krigen i Afghanistan, og nettopp ute etter over tre års fengsel, skal rockestjernen Abel Mathisen igjen møte verden og sin onde barndomsvenn Louis Bergmann; han som var med i Afghanistan, som lot ham i stikken og dermed i fengsel, som stjal hans kjæreste - og er hans manager.

Det blir litt mye på én gang ja, i en historie der vi også møter revolverjournalist Storm i skandalevisen Scoop, talkshowvertinne Samantha Sejerstedt i Tv Total, en korrupt kulturpolitiker, showgruppen Dreamgirls, Ikaros invest, Louis Bergmanns eventbyrå Starstruck entertainment og hans to brutale torpedoer Topgear og Mona Lisa.

Under Norges-premieren på «Levva livet» fjerde juledag, slet jeg lenge med å bli engasjert i handlingen, som virket oppskrudd og med sine kyniske kvikkas-replikker fortone seg som et iherdige forsøk på å være kontemporær og urban.

Men så skrudde det seg til etter hvert - spesielt i de store musikalske numrene, og de få tette, nære øyeblikkene - og spesielt etter pause.

Trenger verden en ny musikal basert på Åge sanger?

Noen spurte seg det så snart nyheten om satsingen kom. Noen mente dosen var nådd med teatersatsing på trønderrockens standardrepertoar etter først Trøndelag Teater med «Purpur og gull» av Hans-Magnus Ystgaard, så verdalsmiljøet med tojuls-suksessen «Vinsjan på kaia» av Arnulf Haga. Nå er altså sistnevnte i gang med «Levva livet» basert på Åges sanger, som også skal spilles i Olavshallen i slutten av februar.

Nina Wester satte igang en intens trønderrock-debatt da hun kritiserte Verdal teaterlag for å satse for mye på trønderrock

Arnulf Haga har gjort flere modige, og jeg mener nødvendige, grep i sin oppsetning. Han satser på andre, mer ukjente og nyere sanger enn dem i «Purpur og gull», og han har en helt annen type historie enn Ystgaards tette psykologiske familiedrama.

Forestillingen har med tre låter utgitt i år, den helt nye «Lyst», noen av de gamle kjente men også mer overraskende låter fra tampen av 90-tallet, som «Det e et hardt liv», «Få ut finger'n» og «Himmelens herlige dansested»

Hagas historie har tre hovedelement, dels en klassisk dramatisk rammehistorie om vennskap, kjærlighet, svik og død, dels en satire over den nye jappetiden. Men det er også en surrealistisk dødsmesse og renselse. Det en kan kalle Abels inferno henter mye fra de mest Dylan-inspirerte av Åges tekster, som ikke har noen enkle fortolkningsmodeller, som mikser realisme med fantasi, håp og drømmer med mørke mareritt, besk samfunnsrefselse med dødsangst.

Tolket på den måten, gjør det ikke så mye at mye av dialogen er anstrengt, at deler av handlingen er ulogisk, at det syndes kontinuerlig mot «show don't tell» (Hvis en forteller at en har vært vitne til ens kjære har forulykket, trenger en ikke legge til at «det er så jævlig tragisk»), at stykket både er litt for komplisert, og litt for enkelt.

For dialogen er først og fremst transportetapper mellom sangnumrene.

Det er mange sterke enkeltscener, og både ensemblestyrke og noen nøkkelpersoner gjør at de funker. Jens Petter Olsen, som er troverdig som den traumatiserte kunstnersjelen Abel - samtidig som han har autoriteten, spensten og energien som kreves for å bære en musikal i dans, sang og drama. Hans motpart Lavrans Haga har også timingen, kraften og energien som kreves, mens Helga Haga (det er den slekta som er i sving her, ja) som presten Selma er den som klarer å roe det hele de nødvendige hakk ned. Av årets Åge-duetter fungerte «Tenk om» ypperlig, mens «Stein» taper seg uten troverdig rap-element.

Selve Abels inferno foregår mot slutten av første akt, en symbolsk nedgang i dødsriket i en medley av Åge-sanger som blir avsluttet før en elegant avdempet «Hold fast».

Noen overlessede medleyer irriterer i en forestilling som fungerer best med låtene som fullt ut er integrert i handlingen, eller kanskje omvendt.

De som ikke skjønte fra før at i «Janne Ahonens smil» er skihoppet en metafor for samleie, gjør det nå. «Lys og varme» på smektende kirkeorgel i en begravelse som ender med «Va det du Jesus» med kirkekoret er elegant og blant høydepunktene i en forestilling som gleder ved å ta sjanser, vokser seg jevnt sterkere og der Verdal-milljøt nok en gang imponerer - i et ambisjonsnivå som ville skremt vannet av ti av ti andre amatørgrupper.

Disse låtene er med i «Levva livet»:

Levva Livet

Stein

Trondheimsnatt

Norge mitt Norge

Ælske dæ (Johnny Madsen)

Jahne Ahonens smil

Lyst

De e et hardt liv

Alkymisten

Høstsang

Bak slør

Rio de Janeiro

Danserinnen

Medvind

Få ut finger'n

Himmelens herlige dansested

Hold fast

Veien hjem

Hverdagsbønn

Eldorado

Faidalos sønner

Tenk om

Lys og varme

Monster

Va det du Jesus

Den dagen