Den enorme suksessen til dataspill ser ut til å fortsette å ri filmindustrien som en mare. En rekke storsatsinger i milliardklassen basert på dataspill har resultert i påfallende få gode og ikke så mange populære filmer heller.

Neste år skal vår egen Roar Uthaug gjøre et nytt forsøk på «Tomb Raider» med Alicia Vikander som Lara Croft. Det blir forhåpentligvis en bedre film enn den lovende australske regissøren Justin Kurzels filmutgave av «Assassin's Creed».

På forhånd var det grunn til å ha forventninger til frittstående film, inspirert av dataspillet som siden 2007 har solgt i over 90 millioner eksemplarer. Regissør Justin Kurzel leverte for et drøyt år siden en mektig og brutal Shakespeare-filmatisering med «Macbeth», etter debut med den grusomt gode seriemorderfilmen «Snowtown» i 2011.

To av verdens beste filmskuespillere for tiden, Michael Fassbender og Marion Cotillard, spiller hovedrollene. Hun virker mer bortkommen enn han, som forsker i et industrikonsern i Madrid. Han spiller en dødsdømt drapsmann som stammer fra en orden av drapsmenn. Med nyskapende teknologi sender hun han tilbake til 1492 for å avsløre hvor Edens eple tok veien.

Som en enormt påkostet actionversjon av tv-serien «Anno» lagt til den spanske inkvisisjonen, har filmen heftige scener med kamp mellom medlemmer av ordenene Tempelriddere og Assassins. Filmens visuelle uttrykk og actionscenene viser hvor megabudsjettet er best investert.

To tidsplan: Fra høyteknologisk ekseperimentering i dag og tilbake til 1492 spiller Marion Cottilard og Michael Fassbender ut «Assassin's Creed».

Koblingen mellom nåtidsplan og 1400-tallsaction er et av filmens svake punkt, som særlig går ut over Cotillard. Replikkene og spillet mot Jeremy Irons i rollen som hennes far, får stadig mer oppblåst kalkunpreg etter som historien ruller. En slags moralfilosofisk ramme, med mål om å kurere menneskeheten for vold, med kontroll av ulydighet og fri vilje på kjøpet, gir dramaet et patos filmen ikke klarer bære.

Litt som Morten Tyldums kinoaktuelle «Passengers» føles «Assassin's Creed» som å se en dyktig filmskaper med gode hjelpere tryne i et storfilmprosjekt som ser ut som feil film til feil regissør til feil tid. Det er mulig, men slett ikke sikkert filmen funker noe bedre for fans av spillet. På egne ben har «Assassin's Creed» imponerende actionscener i en ujevn og oppblåst blanding, i sterkt dalende kurve etter ganske bra start.

Filmen har norsk kinopremiere fredag 6.januar.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også filmanmeldelsen av «Warcraft»