Forvent det uventede, er kanskje beste introduksjon til delvis norskproduserte «Det fremmede», laget av en av de mest løfterike og særpregede filmskaperne fra det stadig mer interessante filmlandet Mexico.
Det kan forstås at filmen markedsføres som en grøsser, men om man forventer amerikansk tenåringsskrekk i skogen, vil «Det fremmede» framstå underlig og fremmed. Det er nok også meningen, for regissør Amat Escalante blander stil og sjanger utspekulert godt.
Les også anmeldelsen «Ondt blod i Mexico»
Som kombinasjon av skrekkfilm og kunstfilm har filmen visse paralleller med to av høstens mest spesielle filmer på norsk kino, danske «Shelley» og franske «Evolution». Escalantes film går lengre enn dem begge, og er i mine øyne enda mer fascinerende og vellykket.
En film som starter med et en ung kvinne frivillig har sex med en alien, skal være god for å etablere et univers som fungerer, enten den sklir mot sosialrealistisk familiedrama eller eventyrlig grøsser om sex med rar skapning i en hytte i skogen. Det burde ikke være mulig å kombinere dette i en film, men Escalante er faktisk mann til å få det til, i en film de fleste som ser den vil tenke på lenge etterpå.
De to forrige filmene til Escalante på norsk kino er svært forskjellige fra denne, men forklarer samtidig et stykke på vei hvorfor «Det fremmede» lykkes der ingen skule tro at noen film kunne bo. Hans forrige film «Heli» (2014) var rystende drama i skyggen av dopkrigene i Mexico. «Los Bastardos»(2009) var snikende, ubehagelig, brutalt og hyperrealistisk om meksikanske løsarbeidere i USA.
Derfor er det ikke rart den urbane skildringen av to familier bundet sammen av søsken, er røff, moderne hverdagsrealisme. Det fremmede og underlige, er representert ved en mystisk skapning hos et eldre ektepar i et hus i skogen. Et av filmens mange groteske paradokser er at sex mellom mennesker og aliens framstilles mer lidenskapelig enn sengehygge folk imellom.
«Det fremmede» er en fascinerende film som det ikke er bare lett å bli klok på. Den kan like gjerne sees som en mystisk, skrudd skrekkfilm som et grotesk familiedrama. Litt som nyere kultfilm som britiske «Under The Skin» bruker den filmmediet til å skape et eget univers. Om den merkelige skapningen som flere av personene i filmen dras mot er en alien eller en allegori over dop/rus eller et indre udyr, er verdt å diskutere. I årets hittil mest originale film.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG