Det sier skuespiller Janne Kokkin som spiller Martha i ekteskapsdramaet som har premiere på Trøndelag Teater torsdag.

- Jeg kunne aldri vært så ondskapsfull som Martha er mot mannen sin George. For Martha er nok grusom og destruktiv fordi hun er ulykkelig. Men jeg kan kjenne meg igjen i noen av de samme følelsene som hun basker med, sier Kokkin.

Mens Kokkin er Martha, spiller Trond-Ove Skrødal mannen George i «Hvem er redd for Virginia Woolf?» (1962), et av verdens mest spilte og kritikerroste skuespill.

Fyll og fornedrelse

Helvetet starter når det aldrende ekteparet inviterer et yngre par på nachspiel etter en fest ved universitetet, hvor Marthas far er rektor og George er ansatt som professor i historie. George og Martha tyller i seg alkohol, krangler, ydmyker og fornedrer hverandre på stadig mer utspekulerte og destruktive måter. Det yngre paret er forskrekkede, men fascinerte tilskuere.

- Da jeg så stykket for første gang som ung, tenkte jeg at «hjelp, så fæle de er mot hverandre!». Men etter hvert som jeg ble eldre, tenkte jeg at «de har det da ikke så ille», ler Kokkin.

- Det jeg mener er at man overlever ganske mye i et ekteskap, man dør ikke av en krise og kan gå videre, utdyper hun.

Konfliktsky mann

Trond-Ove Skrødal peker på at det er nettopp gjenkjennelseseffekten og den knivskarpe replikkvekslingen som gjør stykket så populært.

- George er en klassisk konfliktsky mann, en som heller går ut i garasjen enn å ta en grundig diskusjon. Og akkurat det kan jeg kjenne meg igjen, sier Skrødal med et smil.

Men han er også en «slu jævel», påpeker Kokkin.

- Ja, han vet hvilke knapper han skal trykke på for å ramme henne på verste vis. Blant annet pirker han borti hennes alkoholmisbruk og psykiske plager, samt at han påstår at faren hennes – som Martha ser veldig opp til – egentlig gir totalt blaffen i henne. George sitter også på makt ved å ikke la seg vippe av pinnen selv om Martha oppfører seg bedritent, utdyper Skrødal.

Den udugelige fjotten

Kokkin og Skrødal mener forventning og skuffelse er viktige stikkord i det forgiftede ekteskapet. Skuffelse over at livet ikke ble slik man hadde sett for seg. Og man legger gjerne skylda på noen andre for at man står fast. «Hadde bare du vært annerledes, så hadde mitt liv vært annerledes».

- De kjenner også på forventningspresset fra samfunnet om å være det perfekte par, noe de slett ikke er. Et slikt press tror jeg mange opplever også i dag. Familien, hjemmet og jobben skal framstå som perfekt, sier Skrødal.

Kokkin peker på at Martha, som er fastlåst i husmorrollen, hele tiden har hatt en forventning om at George skal bli mer enn bare professor, ja helst arvtager til faren hennes som altså er rektor. Men den «fjotten» har ikke greid å bli instituttleder en gang!

- Martha sier rett ut til George at han er udugelig. Er det mest typisk kvinner å være så infam?

- Jeg tror nok menn kan være like nådeløse, men de uttrykker det kanskje på en mer subtil måte.

De unge og ambisiøse

George på sin side sliter med det mange moderne menn også gjør: Innfri forventningen om å være en framoverlent alfahann som har suksess og tjener penger. Som middelaldrende professor erkjenner han også at «toget går» rent karrieremessig.

- Ved semesterstart hver høst begynner det en haug med unge, ambisiøse universitetslærere. George tenker at «der var også jeg en gang, men sånn ble det». Han innser at han er en middelmådighet som ikke kommer til å utrette stort mer før han går av med pensjon. Det ligger vel også en dødsangst i dette tankegodset, snart er alt slutt, sier Skrødal.

Han peker på maktkampen som til enhver tid foregår i et forhold. Den ene parten har kanskje mer makt til å sette agendaen og definere hva de skal snakke om, hvilke aktiviteter de skal bruke tiden på. Par skaper et fellesskap, men så skal du også utvikle deg som menneske.

- Og her ligger kanskje nøkkelen som bidrar til at forholdet overlever. «Jeg har forandret meg, og det må du forholde deg til.» Hvis partneren din tar helt avstand fra dette, kan det fort ende opp i skilsmisse, tror Kokkin.

Summa summarum koker det ned til at kommunikasjon og ærlighet er viktig, mener Skrødal og Kokkin.

- Martha og George har sine ibsenske livsløgner, de drikker, krangler og har mye humor i form av verbale dueller. Men de spør aldri hverandre «hvordan har du det egentlig?». De er ikke akkurat paret som drar på familievernkontoret.

Alkohol og drittkasting: Martha (Janne Kokkin) og George (Trond-Ove Skrødal) inviterer til nachspiel. Det blir ingen hyggelig affære. - Om ikke så ille som Martha og George driver på, så har vi vel alle opplevd par som snakker slemt til hverandre i andres nærvær, sier de to skuespillerne. Foto: Vegard Eggen
Forventning og skuffelse: - Forventninger til livet og de påfølgende skuffelsene er nok to viktige stikkord i den forgiftede stemningen mellom Martha og George, sier Janne Kokkin og Trond-Ove Skrødal om det berømte stykket som har premiere på Trøndelag Teater torsdag. Foto: Vegard Eggen