Richard, pensjonert enkemann, professor emeritus i klassisk filologi, forviller seg inn blant sultestreikende flyktninger på Alexanderplatz en dag. Oppvokst rett ved siden av muren på "feil" side i DDR, kjenner han på en fordums utelukkelse.

Møtet skal bli opptakten til en forsiktig tilnærming, på asylmottaket, til Apollon (som bevandret i mytologien gir han flyktningene nye navn etter personlighet), tuaregen fra Niger som snakker flere språk. Tristan, med det sørgelige blikket, fra Ghana, som vokste opp i et velstående hjem før familien ble slaktet ned i Libya. Hermes fra Burkina Faso, med gullskoene og Osarobo fra Tsjad som ønsker seg av alt å kunne spille piano. Det er flere, det er mange som har druknet i Middelhavet på vei mot, forhåpentligvis, noe bedre, mens de overlevende nå drukner i "sjøer av saksdokumenter".

Hvor drar menneskene når de ikke vet hvor de skal dra, uten penger og etter hvert uten tak over hodet når de tyske myndighetene vil kvitte seg med flyktningene? Jo, tilbake til dit de kom fra, for første gang til Europa. Til Hellas eller Italia, som heller ikke vil ha dem. Richard lever et behagelig liv i et stort hus ved en innsjø, hans største utforfordring i livet ved siden av undervisningen har vært å holde elskerinnen skjult for kona, samtidig som han har holdt hverdagen med kona skjult for elskerinnen. Boken skildrer sterkt hvordan hans empati og involvering fører til at flyktningene blir individuelle og synlige med sine fortvilte historier. Og Richards traume fra barndommen trer fram, da familien måtte flykte mot slutten av andre verdenskrig og "lett kunne ha gått tapt i krigskaoset og sklidd ned i dødsriket".

Tittelen på boken viser til språkopplæringen, men også til tidsperspektivet; nåtiden som forbyr flyktningene å jobbe fordi de ikke har papirer, fortiden som er skadet av sjokklignende opplevelser, fremtiden som er skremmende og uten mening.

Det er blitt en bevegende og skarp roman som er bygd på en solid såle av grunnleggende research. Den er medfølende uten å spille på dårlig samvittighet. Et sterkt, godt skrevet vitnespyrd i en fin oversettelse.

Anmeldt av STEIN ROLL