Kinofilmen om «Marcus & Martinus» kommer etter platene, turneene, boka og den voksende industrien rundt de eneggede tvillingene som snart fyller 15 og har vokst seg til Skandinavias største barnestjerner etter seieren i MGP jr. i 2012. Daniel Fahres film om brødrene Gunnarsens suksess og gjennombrudd, er også en film og å vokse opp og sammen som stjerner fra 10-åringer til 14-åringer.

«Marcus & Martinus – Sammen om drømmen» vil sikkert glede mange av deres fans. Mer overraskende er det at filmen med visse forbehold også kan anbefales for fansens foreldre, som interessant og foruroligende bilde på hvordan idoldyrking av typen tvillingene har blitt utsatt for fortoner seg på begge sider av scenen.

Les også anmeldelsen «Hjerteskjærende om Amy»

I en eminent sammenklipt åpningsscene, basert på hjemmevideoer av Marcus og Martinus fra fødsel til småbarn, lyser det sjarm og formidlingsglede fra første stund. I starten av filmen sier guttene at de aldri har vært lengre borte fra hverandre enn ett døgn. Mot slutten av filmen oppmuntrer faren dem til å gå på scenen i Stavanger, selv om de ser ut som om de er lei av trynet på hverandre. Da virker det som om de hadde hatt godt av mer enn én dags pause.

«Sammen om drømmen» fungerer sikkert brukbart som fandokumentar. Som det er den ganske tradisjonell, med bilder av gråtende, hylende fans og folkemengder, mens de små popstjernene går fra suksess til suksess. Guttene er hele tiden i forgrunnen, mens deres far, Kjell-Erik Gunnarsen framstår som sentral bakmannen. Mora er mindre synlig og taus.

Peptalk fra pappa: Før konsert i Stavanger er kjemien dårlig mellom brødrene, og pappa Kjell-Erik må motivere dem til samarbeid.

I suksesshistorien om vekst, fall og vekst igjen, er utsolgt konsert i Oslo Spektrum en tidlig topp. Scenen hvor foreldrene vekker guttene så de kan følge med på forsalget på data, og etterpå Skype med manageren og rope at det er sykt at det ble utsolgt, kan tolkes på ulike måter. Bak suksesshistorien er det mulig å se et regissert glansbilde som sier mer enn objektene kanskje er klar over.

Skildringen av skuffelsen etter at de ikke fikk noen av de tre første Spellemannprisene de ble nominert til, er også med på å gi filmen en mørkere bunn enn dokumentarfilm flest for fanmarkedet. Det er stor forskjell på å se dem i 2012 og i 2016. Scenene hvor faren nærmest må overtale dem til å gå på scenen sammen, i Tromsø og Stavanger, står i grell kontrast til den gutteaktige sjarmen og kjærligheten mellom småguttene ved gjennombruddet.

«Marcus & Martinus – Sammen om drømmen» er en ujevn dokumentar. Den er på noen måter mer interessant og tankevekkende enn samtidige kinodokumentarer om ungdomsidoler pleier å være. Det store spørsmålet som filmen ikke stiller, er hvor veien kan gå videre for de to tvillingene. Er det mulig å beholde både vennskapet og stjernestatusen sammen? Filmen gir ikke noe svar på det, men antyder at det kan bli vanskelig.

Filmen har kinopremiere fredag

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen «Sangen fra fjellet»