Action og spenning med politisk brodd er et ganske lite brukt som ramme i norsk film, selv etter storsuksessen til «Orions Belte» (1985). Sånn sett er «Kings Bay» et friskt forsøk på å koble gruveulykken på Svalbard i 1962, som førte til regjeringen Gerhardsens (Ap) fall, med storpolitisk spill opp til våre dager.
I Stig Svendsens politiske thriller med litt action, «Kings Bay», spiller Kari Bremnes en journalist i Nordlys. Hun vikler seg inn i en norsk-russisk sak som leder henne til oppsiktsvekkende materiale om Kings Bay-ulykken. I en ujevn, tungt strødd journalist-thriller fra Tromsø med tråder tilbake til tidlig 60-tall.
Les kommentaren «Helt greit Oscar-nei til Kongen»
Det er overraskende å møte Kari Bremnes som hovedrolleinnehaver på film, som journalist Harriet, «Harri» Hansen i Nordlys. Artisten har imidlertid bakgrunn som journalist og gjør seg ikke bort i stor filmrolle. At hun sliter med enkelte av replikkene og sårsminken etter et basketak, skyldes hovedsakelig manus og regi.
Det er i de samlende grepene det svikter mest, i en film som bruker Tromsø godt som kulisse for konspirasjonsthriller. Filmen ser mye bedre ut enn den låter. Journalistaction er en sjanger som sjelden kommer bra fra møte med aviskritikere. Miljøskildringen fra redaksjonen i Nordlys er kanskje det mest underholdende i filmen, selv om det blir noe teatralsk også over dem.
Filmens store og voksende problem er at mye av spenningen drives fram i en slags blanding av radioteater og overtydelige bilder, hvor det gjennomgående vises og fortelles mye av det samme, eller serveres frampek med teskje. Vi får se ordene skrives på skjermen til journalisten. Når vi hører på gamle lydbånd får vi også se det som ble sagt, til visuelt sus fra 60-tallet.
Når du ser Jørgen Langhelle stå taus i en krok i en scene i starten på en norsk film, kan du være sikker på at han dukker opp igjen senere for å lage helvete for hovedpersonen. Slik forteller filmen, med ekstra bred pensel i form av forklarende replikker som kommenterer handlingen som om det var radioteater snarere enn film.
Etter lovende debut med barnefilmen «Radiopiratene» (2007) og den tvilsomme amerikanske thrilleren «Elevator» (2011) er «Kings Bay» den største, men ikke beste filmen til regissør Svendsen. Filmen lanserer skremmende og spennende konspirasjonsteori om en historisk norsk ulykke som brikke i stormaktsspill. Det skjer til filmatisk ramling med tønner som langt fra er fulle.
Som mediethriller om en hardt presset, forfyllet journalist i skvis mellom idealer og hensyn til klikk, veksler filmen ujevnt mellom thriller og ufrivillig komedie. Når Kim Sørensens nyhetsredaktør sier til Kari Bremnes: «Det er ikke en god sak. Det er en helvetes god sak! Og den fortjener å komme på papir først!», låter det som norsk film fra tiden da Helge Jordal og Sverre Anker Ousdal var med i det meste. Det gir brukbar underholdning, middels film.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG