Chicago 1893.
På den ene siden. Daniel Hudson Burnham, arkitekt med en storartet visjon om at USA skulle gjøre sin verdensutstilling enda mer monumental enn forgjengeren i Paris 1889 - og at det skulle skje i hans hjemby Chicago.
På den andre siden. Den svært sjarmerende legen H.H. Holmes - som har innredet gasskamre, lydtette rom og kremasjonsovner i sitt hotellkompleks.
Strålende om utvandrernes liv
Historien om Holmes ugjerninger blir fortalt parallelt med at kvegbyen Chicago, til sofistikerte New Yorks ergrelse, vinner kampen om å huse verdensutstillingen - og ruster seg til å bygge en hel spektakulær by på rekordtid.
Til slutt kommer også Chicago med sin «konkurrent» til Eiffeltårnet, ingeniør Ferris lager et gedigent hjul, som all verdens forlystelsesparker senere kopierer under navnet Ferris Wheel, eller pariserhjul som det av ulogiske årsaker heter på norsk.
Grøssende godt fra Island
Noen som er forundret over at alle amerikanske byer absolutt skal ha en bygning eller fem i klassisk romersk stil? Skyld på verdensutstillingen i 1893!
Larson har skrevet en fascinerende og godt dokumentert historie om galskapen og visjonen bak utstillingen, og hvordan den til slutt lyktes, mot de fleste odds. Bakteppet er økonomisk krisetid, koblet til et temporært oppsving i Chicago - og en uoversiktlig tilnærmet lovløshet som gjorde at herr Holmes kunne holde på som han gjorde, og unge kvinner i hopetall forsvinne sporløst.
En svenske krysser sine spor
Vi får den helt store historien om en verden i endring, og de mange små historier om de som vant mye og tapte enda mer i forbindelse med utstillingen. Denne dokumentaren er nesten like fascinerende som Eduardo Mendozas skjønnlitterære fortelling om innvirkningen av de to store verdensutstillingene i 1888 og 1929 i Barcelona - og trumfer i denne lesers øyne den mer tradisjonelle spenningen rundt avsløringen av seriemorder Holmes.
Men koblingen er fascinerende, og blir også i løpet av året spillefilm med Leonardo De Caprio i hovedrollen og regi av Martin Scorsese.