«Vaiana» er den norske tittelen på sesongens store Disney-satsing, som ellers i verden stort sett har fått navnet «Moana». Filmen låter og ser på flere måter ut som en slags stillehavsøy-variant av «Frost» (2013), den mest lønnsomme animasjonsfilmen gjennom tidene.

Der «Frost» lot seg inspirere av eventyr av H. C. Andersens og norske omgivelser, er «Vaiana» inspirert av myter og eventyr fra øysamfunn i Stillehavet. Det filmene har til felles, er sterk kvinnelig hovedperson og flott musikk, til en fartsfylt, eventyrlig frigjøringsmusikal om å finne seg selv og sin plass i verden.

Som flere av de beste Disney-filmene kombinerer «Vaiana» sang, musikk og en spennende trist-vakker-historie med humor og action. Det er dessuten fornøyelig å se hvordan den familierettede filmen er fortalt med filmatiske nikk til buddy-film og actionfilm. De merkelige skapningene og farkostene som våre helter må bekjempe, får deler av filmen til å se ut som en animert stillehavsvariant av «Mad Max: Fury Road».

Selv om filmen handler om ei jentes ferd mot å finne ut hvem hun skal være, har filmskaperne tydelig vært bevisst på at «Vaiana» ikke skal stemples som jentefilm. Den andre hovedfiguren, den svært macho, selvsikre og gjennomtatoverte halvguden Maui, tolket av Jeppe Beck Laursen på norsk og The Rock i originalen, gjør filmen til fornøyelig kjønnsrolle-duell.

Som musikalsk animasjonsfilm inspirert av eventyr og myter fra folk ved havet står «Vaiana» i sprakende kontrast til den mesterlige irske Oscar-nominerte «Sangen fra havet» (2014). Begge filmene spiller på gamle myter og særpreget miljø og landskap, samt kjærlighet til og respekt for naturen. «Vaiana» preges på godt og mer diskutabelt av en bred Disney-tilnærming til historien, både i lyd, bilder og action.

Hovedpersonen Vaiana, på norsk tolket av Nora Gjestvang, er en sta tenåring og den første Disney-prinsessen som ikke har kropp som en Barbie-dukke. Rundt premieren i USA ble filmens feministiske potensial overskygget av kritikk mot framstilling av polynesiske menn, med skildringen av den gedigne, gjennomtatoverte halvguden Maui som skyteskive.

Krabbe-Bjørn: Bjørn Eidsvåg tolker den skumle rockekrabben Tamatoa i «Vaiana», i en rolle som virker som tegnet for artisten.

Disneys bruk av eventyr, mennesker og historier fra deler av verden, fjernt fra miljøene Hollywood vanligvis skildrer, kan og bør diskuteres. Selv om intensjonen har vært å løfte fram polynesisk kultur, må filmen finne seg i søkelys på kulturell representasjon og stereotypier. Som animert, musikalsk eventyrfilm er det en Disney-produksjon av høy klasse. Den norske dubbinga er bedre enn i «Frost», med Bjørn Eidsvåg i flott birolle som fæl, syngende krabbe.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av «Sangen fra havet»