Undertegnede var blant dem som valgte å oppholde seg hele første kveld av festivalen Trondheim Calling ved og rundt de fire scenene i Olavshallen og Avant Garden / Moskus rett over gata.
Det var fler enn nok spennende konserter på disse scenene, og i tillegg var det spennende å oppholde seg i et velkjent byrom som denne helgen har fremstått i ny forkledning.
Gjør om Olavskvartalet til festivallandsby
En av de fine ambisjonene til Trondheim Calling er at de ønsker å utforske og definere nye byrom. Det aller fineste med dette er at de også lykkes, festivalen har en klar byutviklingsfunksjon.
Som i denne helga, da den kommersielle delen av Olavshallen ble revitalisert gjennom en rekke popup-etablissementer, kunstinstallasjoner, uformelle samlingspunkter og «hemmelige klubber» i et innendørsområde som i mange måneder og år har vært dominert av ubrukte lokaler.
Det er rart å tenke tilbake til de første årene etter åpningen, da Olavshallen, Olavskvartalet og Grand Hotel Olav fungerte i samspill. Olavshallen disponerte tre scener, Store, Lille og Bittelille sal. I tillegg hadde jazzklubben faste konserter i hotellets nattklubb. Det som i mange år var byens beste og hyggeligste bar lå her, i likhet med en av byens beste restauranter.
Selv om hovedscenen nå, 25 år etter fylles imponerende mange ganger i uka, med et imponerende bredt kulturtilbud, og kvartalet har en hyggelig kaffebar, har det ellers ikke vært mye å rope hurra for de siste årene.
Tilbake der det startet
Men vi kan koste på oss et hurra nå.
I den improviserte festivalbaren på hjørnet ved utgangen mot Nova kino var de stappfullt ved festivalstart, og det var tidvis godt med folk også ved serveringsstedene allerede første kveld. Og ikke minst i de to scenene Lille Sal og puben Fru Lundgren. For en med presseakkreditering var det behagelig å bevege seg mellom scenene, andre måtte nok bruke skuffende stor del av kvelden på køståing.
Verst var det å komme inn på de mest populære konsertene på Moskus. Åpningskonserten med Great News torsdag klokka 20.00 er kanskje den tettest befolkede konserten jeg har vært på noen gang.
Men tilbake til Olavshallen. Det er moro når et kulturhus fungerer, og ulike publikum møtes. Noen går fra konsert med Symfoniorkestret, andre er på vei til konsert med Sondre Lerche, atter andre er bare innom for å ta en kopp kaffe eller en karsk(!), fordi det er god stemning der.
Det var det denne helgen.
Skjær i sjøen, eller utfordringer om en vil, er det i forhold til utvikling av et permanent kulturhus i hele det gamle kvartalet. Fru Lundgren har begrenset verdi som konsertlokale. Lille Sal er en helt super black box, men det er ikke mye hyggelig å gå til og fra. En får katakombe-følelse mens en trasker i de endeløse korridorene i kjelleren. Også i hovedetasjen er det mye gang i forhold til rom. Mange små bokser langs lange korridorer. Rominndelingen som den er nå er ikke optimal.
Nettopp derfor er det fint å få denne prøvehelgen. Både for å se mulighetene og utfordringene.