Mange vil si at det politiske skiftet og det opprøret som fulgte, måtte komme. Det ledet ganske raskt til den såkalte oktober-revolusjonen samme år da den forholdsvis ukjente Lenin tok makten. Det handler ikke denne boken så mye om.

Men innbyggerne i Petrograd marsjerte også med et klart revolusjonerende budskap om frihet, likhet og brorskap, alt med klare likhetstrekk fra den franske revolusjonen i 1789.Tsar Nikolaj II syntes heller ikke å ane «at han sto på toppen av en vulkan», som en tilreisende diplomat rapporterte hjem.

Et unntak var typisk nok en fransk delegat som klart advarte sin president: En revolusjonskrise står for døren i Russland!

Da endringen kom, var den preget av oppdemmet hat og følgelig total råskap. Blodet fløt. Politimenn ble overfalt og drept på stedet - skutt, stukket med bajonett eller levende druknet som rotter gjennom hull i isen! Det var en umenneskelighet uten sidestykke.

Dumaens medlemmer var fullstendig tatt på sengen. De fablet om å danne egen regjering, men det kokte bort, mest i politisk ubegavelse. I stedet var det folket - som i nær sagt alle varianter - også de mest grufulle - tok saken i egne hender. Hva hendte? Alle var i total uvisse, men da kvelden falt på, ble det fra bilvinduer kastet ut et nyhetsark med en tittel som senere skulle bli godt kjent: Izvestija! (nyheter/navn på stor sovjetisk avis red.anm.)

Den som syntes mest lammet var tsaren og hans hoff som levde sine høyverdige liv helt uten virkelighetsforståelse. Men Armageddon kom!

Denne boken er begavet historieskriving - så vidt denne anmelderen kan bedømme, et dypdykk i både kjente og mer ukjente kilder - alt i en billedrik kontrastering man sjelden ser maken til.

Kanskje blir den påfølgende oktoberrevolusjonen tema for neste bok?

Vi får håpe det.

Anmeldt av JOHAN O. JENSEN