Alle som har filmen «Trainspotting» fra 1996 som viktige bilder og lydspor fra formative år, vil ha et visst utbytte eller mer av å se oppfølgeren «T2 Trainspotting». Den utspiller seg også i Edinburgh med mange av de samme folka, 20 år senere.
Originalen har for lengst fått status som populærkulturell merkestein. Vår anmelder Martin Nordvik omtalte den ved premieren som: « glimrende spilt og smart konstruert som et brennende dokument om menneskelig fornedrelse og individuell styrke».
Den første filmen ga stort løft for regissør og senere Oscar-vinner Danny Boyle, hovedrolleinnehaver Ewan McGregor og forfatter Irvine Welsh. Dessuten var filmen stilskapende i bruk av musikk i scener. Iggy Pops «Lust for life», Lou Reeds «Perfect Day» og Underworlds «Born Slippy» har neppe hørtes eller sett bedre ut.
«T2 Trainspotting» prøver hardt å være en oppfølger med mening. Mye av teamet bak forrige film er samlet. Det store forskjellen mellom filmene er at handlingen og lydsporet denne gang er så tilbakeskuende at filmen, i motsetning til de fleste gode oppfølgere, ikke gjøres i stand til å stå på egne ben.
Les også anmeldelsen av «Hjertestart» med Kristoffer Joner
Som en skotsk dop-variant av «Ocean's Eleven» rulles filmen i gang, som en bitter gjenforeningsfest hvor gammelt svik og ondt blod møtes 20 år etter. Renton (Ewan McGregor) har blitt 46, Robert Carlyles aktiv-aggressive Begbie rømmer fra fengsel og Johnny Lee Millers Sick Boy driver med utpressing og prostitusjon.
Regi, scenografi, skuespillere og bruken av musikk gjør at filmen sjelden blir direkte dårlig. I likhet med de fleste typene går den seg imidlertid irriterende fast i fortiden. Tilbakeblikkene fungerer fint, men forsøkene på nye handlingstråder og å gi personene en interessant historie som 40-åringer, koker bort i gammelt nag og historier fra forrige film.
Sett med velvilje kan filmen ses som et mørkt generasjonsportrett av hedonistisk ungdom som 20 år senere ikke har mye interessant å by på utover historier fra 90-tallet, som strengt tatt har blitt mindre interessante de også. Den livsbejaende nerven, og energien fra rock og rus, har veket plass for Viagra til Queens «Radio Ga-Ga» og planer om å starte bordell.
Trist at det skulle ende slik, som det heter hos Raga Rockers. «T2 Trainspotting» er for mye opptatt av å få begge filmene til å gå opp sammen, for lite av hva Begbie skal gjøre med aggresjonen sin som snart 50-åring.
Filmen har kinopremiere fredag 24.februar
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG