Primstaven viste rokkesnelle, kors og stein – tidlig vinter med andre ord. Venninnegjengen på seks hadde fått låne en splitter ny leilighet i sentrum, nærmest vegg-i-vegg med den legendariske after ski-en på Dippan. Alt lå til rette for en langhelg i festlig lag som det het i nittenåttogførr. (Eller party, party, party!!! som det nå heter i utropstegnets gullalder.).
Rolig inngang første kveld på pizzarestaurant & bar. Litt sjampis, glass med rødvin og kramgoda låter med DJ Nippe & Kvarre fra Norrbotten. På nabobordet satt en gjeng karer fra Stockholm. I førtiåra med bryl, tjukk lommebok og kone med lav pH-verdi hjemme i den fløtefargede leiligheten på Östermalm. De hadde, som mannfolk flest, ikke nok med seg selv og var overmodne for å sosialisere seg med en bøling damer fra Trondheim.
Men Olof, Jokke & co. valgte dessverre å satse på feil aksje denne kvelden. Vi hadde nok med oss selv, vi ville snakke om LIVET. Og det var ikke plass til svenske partyprinser i livene våre allerede første kveld, og mannfolkgjengen ble møtt med den kaldeste skuldra nord for Jøssingfjorden.
Fredag. Laaang frokost med egg & bacon. Et par venninner betalte en tusing for kna, fukt og spenst på spa. Deretter ut på ski og ostegratinerte pannekaker til lunsj. (Man blir nok mer opptatt av fransk geitost enn av tyrker-shots når man drar på åra og har begge pailabbene i tidsklemma). Energinivået var stigende og vi dristet oss ned til after ski på Dippan.
Vi var ikke alene. På Dippan stinket det kattedo, det var stinn brakke med frislipp av tarmgass i vindbuksa, øl og «sommartider, hey, hey». Olof, Jokke & co. syntes åpenbart at iskalde avvisninger bygger karakter, og bød nok en gang opp til dans. Men vi var ikke klare for «at bjuda på» nå heller. Man får jo oksehunger av fjelluft, og vi dro i stedet på restaurant for å spise fusion-mat og drikke cocktails.
Allerede i baren, mens vi ventet på bord, kunne det merkes i lufta. Noe var på gang, festhumøret steg proporsjonalt med antall enheter med strawberry margaritas. Skåling, smil og snap shots.
Men etter å ha fortært krabbekaker, spareribs og soyabønner var gjengen et sørgelig, søvndyssende syn sett gjennom brillene til Dame Edna. Regninga ble betalt og seks saccosekker deiset tilbake til leiligheten for å snorke under dyna.
Lørdag kveld. Polkagris, kaldvann og «Mesternes mester» på fjernsynet.
Party, party, si.
Her kan du lese andre historier om Fru Fabelaktig:
Når du serverer alternative fakta til typen
Når typen heller vil drikke øl enn å tømme oppvaskmaskina