Før premieren var det bare noen hundre igjen av de drøyt 4644 billettene til de fire oppsetningene av «Otello» i Olavshallen.

Etter premieren lørdag kveld bør det bli kamp om de resterende setene.

Giuspeppe Verdis «Otello» er ikke blant de lystigste operaene. Den har ikke de mest kjente ariene. Det er en tidløs mørk historie om ren kjærlighet som blir forgiftet, om sjalusi som utvikler seg til galskap, om håpløshet og brå død.

Shakespeare skrev sitt stykke i 1604, la handlingen på Kypros to hundre år før. Verdis opera ble fullført sent på 1800-tallet, mens kostymene i oppsetningen peker mot 1900-tallet, så det tidløse med tematikken blir understreket.

Scenografien er stilig og enkel, en piazza kranset av steinfasader preget av tidens tann. Noen mener kanskje dette blir i overkant spartansk, men den velfungerende enkelheten bidrar til å løfte og tydeliggjøre dramaet og dets fire hovedpersoner.

Den hjemvendte krigshelten Otello (Ian Storey) elsker sin kone Desdemona (Marita Sølberg), mens hans kollega Jago (Vladimir Stoyanov), full av bitterhet etter en karrieremessig forbigåelse, planter tanker og «beviser» om Desdemonas utroskap med Cassio (Gabriele Mangione). Såpass banalt, såpass kraftfullt.

Første akt er helt fenomenal. Den begynner med et fartsfullt masseopptrinn i havnen ved Otellos hjemkomst, har et mellomspill der Jagas renkespill blir introdusert og ender i en gnistrende kjærlighetsduett mellom Otello og Desdemona.

Olavshallen fungerer omtrent optimalt både når det gjelder scene og lyd. Tekstingen av den italienske teksten fungerer bra. Massimo Zanetti får frem både helheten og klangrikdom i hver enkelt instrumentgruppe ut av Symfoniorkestret, og når operakorets kraft skrus på for fullt blåses publikum nærmest under stolrekkene.

Så blir stemningen gradvis mørkere og tematikken dystrere.

Oppsetningen er en samproduksjon mellom English National Opera, Kgl. Operan Stockholm og Teatro Real Madrid. David Alden har satt opp «Otello» med tilsvarende scenografi også på de andre scenene, men utøverne på scenen er plukket ut for denne anledningen.

LES OGSÅ: Vi har aldri solgt ut billettene så fort

Marita Kvarving Sølberg (40) fra Levanger har hatt en rik internasjonal karriere siden hun vant dronning Sonjas internasjonale musikkonkurranse i 2001. I de siste årene har hun vært selve sjef-primadonnaen på Den Norske Opera og ballett. Altfor sjelden står landets fremste sopran på trønderske scener. Det er flott at når hun først gjør det, så får hun skinne ordentlig i en rolle som kler henne optimalt og i en oppsetning av internasjonalt format. Ian Storey er tilsvarende sterk som Otello.

Iago kunne kanskje fremstått som en enda mer truende djevelsk Mefisto-skikkelse, men det var tanker man hadde før man fikk greie på at Vladimir Stoyanov ble haste-tilkalt på grunn av sykdom, og ikke hadde øvd med resten av ensemblet før første forestilling lørdag. En imponerende inntreden, som står i stil med oppsetningen som helhet.

Lidenskap: Det starter med kjærlighet og ender med brå død mellom Otello (Ian Storey) og Desdemona (Marita Sølberg). Foto: Sven-Erik Knoff
Imponerende helhet: Operakoret bidrar i følge vår anmelder sterkt til at oppsetningen av Otello blir en helt spesiell opplevelse. Foto: Sven-Erik Knoff
Lidenskap: Det starter med kjærlighet og ender med brå død mellom Otello (Ian Storey) og Desdemona (Marita Sølberg). Foto: Sven-Erik Knoff
Endelig i Olavshallen: Marita Sølberg kan for første gang oppleves i en stor operarolle i Trondheims storstue. Foto: Sven-Erik Knoff