Fredag om en uke slipper han albumet Disaora via en lenke på Finn.no. Det skriver Aftenposten.

Slippet skjer 14 år etter at Ravi som frontfigur i Folk & Røvere herjet landet med monsterhiten «Utadæsjælåplevelse». For 12 år siden han ga han ut Den nye arbæidsdagn, som solgte 96.000 eksemplarer. På CD!

Det er lenge siden nå. Spesielt hvis man ser på hva som har skjedd i musikkindustrien. I 2017 gidder ikke Ravi engang prøve å selge musikken sin.

– Denne gangen er jeg både artist og platedirektør. De to er enige om at det viktigste er å spre musikken til flest mulig. Når det uansett ikke er så mye å tjene på innspilt musikk lenger, er det like greit å bare få det ut, sier Ivar Christian «Ravi» Johansen til Aftenposten.

Befriende uten penger

Andre artister har innsett at pengene ligger i konserter og turnévirksomhet. Heller ikke dét er noe Ravi satser på. Én lytter skal riktignok få en privat konsert.

– Det er bare å sende meg en mail og fortelle hvorfor man fortjener det. Jeg spiller gjerne på en litt alternativ arena, i et bryllup eller på et svaberg til sommeren. Ellers er det bare planlagt et par konserter. Jeg velger en strategi der jeg ikke tjener penger overhode, sier Ravi.

Selv lar han seg ikke stresse nevneverdig av manglende inntekter. For tiden tjener han litt på å turnere med Den kulturelle skolesekken.

– Jeg er ingen big spender, og har ikke så voldsomt med utgifter. Det går som regel bra, sier Ravi.

Han forstår riktignok at bransjeorganisasjoner er bekymret for at det ikke lenger er penger i å spille inn album.

– Samtidig er det litt befriende. Den eneste grunnen til å gi ut album nå, er at man virkelig vil gi ut et album. I tillegg kommer demokratiseringen av musikk. Man kan sitte på gutterommet og lage musikk som gis ut fem sekunder senere. Norsk musikk har aldri vært bedre, mener Ravi.

SE OGSÅ: Opptak av Vinterlyd på adressa.no

Var «borte» i elleve år

I samarbeid med blant andre Stella Mwangi, Jo Nesbø og Side Brok ga Ravi i 2015 ut musikk for første gang siden soloalbumet Kjøpr gitar i 2006. Hvorfor har ting tatt så lang tid?

– Det er beklagelig. Jeg skulle ønske jeg hadde et godt svar. Forrige gang jeg laget et album, gjorde jeg alt selv. Satt i en kjeller på Uranienborg i 12 timer om dagen til jeg ble ko-ko i hodet. Etterpå orket jeg nesten ikke høre på musikk engang, sier Ravi.

Isteden havnet han på TV-skjermen. Ravi har vært å se i programmer som LandeplageX FaktorIdol og Hver gang vi møtes, en karrière han nå sier seg ferdig med.

Så, sommeren 2015, fikk Ravi sendt over noen beats fra produsentduoen Most Wanted, som blant annet har laget musikk for Nico & Vinz, Madcon og Kaveh.

– Det var  lett å begynne å synge til det de laget. Vi gikk i studio, der de lurte meg til å jobbe på en ny måte. De presset meg til å jamme frem ting i studio, improvisere, utfordre komfortsonen min. Det var dritskummelt. Etter hvert skjønte jeg at vi hadde en plate, sier Ravi til Aftenposten.

Om pizza og papparolle

P1-lyttere har allerede fått høre en smakebit fra Disaora. Låten «Høi» har nemlig vært listet på kanalen i ti uker.

Ravis rapping bærer den samme karakteristiske stilen som gjorde ham kjent tidlig på 00-tallet. Alle tekster er som vanlig skrevet på «ravisk».

– De som har hørt albumet, sier det låter mer modent og kanskje litt roligere enn tidligere. På linje med enkelte andre norske rappere, som Lars Vaular, Don Martin og Side Brok, så endrer tematikken i tekstene seg etter hvert som man blir eldre. Jeg synger om å være pappa, om regnskapsføreren min, verdens beste ekskone og pizzaen jeg lager, sier Ravi.

Bransjeekspert: – Ravi har rett

Daniel Nordgård, som forsker på musikkindustrien, sier seg enig med Ravi når det gjelder mulighetene for å tjene penger på innspilt musikk.

– Reglene i den digitale økonomien gjelder også musikkbransjen: Med mindre du befinner deg i det helt øverste sjiktet, skal det mye til å tjene penger, sier Nordgård, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og tidligere sjef for Quartfestivalen.

– Det Ravi sier, er representativt for en ganske stor andel artister, musikere og låtskrivere. Samtidig har ting blitt bedre. Flere har begynt å betale for å strømme musikk slik at det er blitt mer penger i markedet, sier Nordgård.

Hans anslag viser at hver gang en låt strømmes, får artisten bak rundt 0,06 kroner. I fjor ga Ravi ut «Hei» i samarbeid med NRK Super, som er strømmet 100.000 ganger. Det betyr at han har tjent ca. 6000 kroner.

Strømmeøkonomien har lenge vært preget av unge lyttere med et repetitivt lyttemønster. At eldre lyttere kommer til, kan føre til at pengefordelingen endrer seg noe, mener Nordgård.

– Frem til nå har man sagt at musikkøkonomien skal bæres av konsertsektoren, men heller ikke dét er problemfritt. Liveformatet krever mye tid og reising. I tillegg kommer helseproblematikken, som er blitt et mer aktuelt tema i det siste. For mange er konserter en kjempeinntekt, men man glemmer de skjulte kostnadene, sier Nordgård til Aftenposten.