Det er mye bra og friskt med «Oskars Amerika». Filmen ble tidligere i år tatt ut til barne- og ungdomsfilm-programmet i Berlin som første norske film på flere år. Den er også den eneste norske barnefilmen i år som er basert på originalmanus.

Derfor er det synd historien ikke er like god som universet, scenografi, musikk, foto og noen av skuespillerprestasjonene. Det er nemlig lenge mellom norske barnefilmer ser ut og låter så bra som Torfinn Iversens «Oskars Amerika».

Les også anmeldelsen av «Tungeskjærerne»

Historien handler om 10-årige Oskar som drømmer om å ri med hest på prærien i Amerika. Hans mor (Marie Blokhus) lever et utsvevende liv. Oskar blir derfor plassert hos sin bistre bestefar, spilt av Bjørn Sundquist, mens mora etter sigende skal til USA for å jobbe.

Filmen gjør fin bruk av Odin Eikre som Oskar, særlig i samspill med Bjørn Sundquist i velkjent rolle som sur nordlending, og Jørgen Langhelle som bygdas raring med ponni. Filmen er en forlengelse av universet fra Torfinn Iversens kortfilm «Levis hest» (2011). I formidling av dyr og landskap, til Ola Fløttums musikk, har «Oskars Amerika» klare kvaliteter.

Som familiefilm om hemmeligheter og løgner, med såre kanter, blir dessverre plottet i filmen en klar og voksende svakhet. Byggingen av action og ytre dramatikk blir overtydelig og litt corny, sett mot den fine, såre tonen filmen skaper med guttens drøm om Amerika og Levis kjærlighet til hesten. «Oskars Amerika» er nær ved å være god, men utnytter ikke kvalitetene sine godt nok.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av dokumentaren «Barndom»