«La den rette komme inn». «Menneskehavn». «Håndtering av udøde». Rekken av mer enn gode bøker begynner å bli lang fra John Ajvide Lindqvists hånd.

Den forrige, «Himmelstrand,» representerte derimot en aldri så liten nedtur. Han tippet her - ikke minst på slutten - over i det pompøse og kvasifilosofiske.

«Bevegelsen» er andre del i det som kalles stedstrilogien. Forfatteren tar oss med tilbake til 80-tallet, til et Sverige som er i ferd med å miste uskylden, og helt sentralt i handlingen står Lindqvist selv. Han forsøker å livnære seg som tryllekunstner, han tumler rundt mens han hører på Depeche Mode, og han nasker litt på si. Lindqvist bor i en tarvelig leilighet, og i fellesvaskeriet er det et badekar fylt med noe slimlignende. Hvis man gir blod til dette slimet, blir man tatt med til en annen verden, og her befinner vi oss på den vidstrakte gressletten som var så sentral i «Himmelstrand». Mer skal ikke røpes av handlingen.

Romanen er dels en selvbiografi - her finner vi en rekke referansepunkter til Lindqvists tidligere bøker, og hva som har vært med på å forme ham, og det er en sann svir å lese denne opp mot eksempelvis

«La den rette komme inn». Han blander fakta og fiksjon, og leker seg med litterære sjangere. Romanen er mer sår enn grøssende, selv om den er skremmende og grotesk nok. Det er en reise tilbake i tid, han skriver om tilhørighet og mangel på sådan, om sorg, savn og hva som river oss fra hverandre.

En menneskelig egenskap er dessverre at vi aldri får nok, vi vil stadig ha mer, vi setter for få grenser, noe som også er et sentralt tema i romanen. Og hvem benytter populærkulturelle markører på like elegant og stilig måte som Lindqvist?

«Bevegelsen» er en opptur fra forrige roman, og her er det bare å glede seg rått til avsluttende bind i denne trilogien.

Anmeldt av ØRJAN GREIFF JOHNSEN