- Det er kjedelig å bo i en by hvor historien ikke får lov til å stå side ved side eller ligge lag på lag. Vi vil ikke ha en by uten rust, diesel og støy, sier Ann-Cathrin Hertling og Elin Andreassen i kunstnerduoen Hertling & Andreassen.

Sist uke ble det arrangert oppstartseminar for en plan- og designkonkurranse ment å gi innspill til den kommende områdeplanen for Kjøpmannsgata. Konkurransen, i regi av Trondheim kommune og Statens vegvesen, oppmuntrer til nytenking og gode løsninger for området som strekker seg fra Brattørbrua og Krigsseilerplassen i nord, til Gamle bybro i sør. Til stede på seminaret var også Hertling & Andreassen, som i sitt kunstnerskap jobber mye med menneskets forhold til byen, sist i forbindelse med avviklingen av Sentrum Brannstasjon.

Frykter alt blir likt

I konkurransegrunnlaget trekkes ønskene sammen til seks hovedpunkter: Gata skal bli et mer attraktivt sted å være, det skal være gode forbindelser på langs og tvers av området, forslaget skal formidle områdets historie og kulturmiljø, styrke området som byens møte med elva, vise gatas potensial som grøntområde – samt inneholde overordnede grep som samler Kjøpmannsgata til et helhetlig område.

Det er spesielt det siste punktet som får Hertling & Andreassen til å bli bekymret på gatas vegne.

- Vi er spesielt bekymret for formuleringer som «overordnet grep» og «helhetlig område». Om en tenker sånn, er det en fare for at særegenhetene forsvinner og det blir en polering av byen. Vår store skrekk er at alt blir likt, forklarer Hertling.

- Problematisk undersøkelse

Hertling & Andreassen jobber for tiden med et kunstprosjekt med utgangspunkt i aktivitet og historie i Bilhuset Ola Brun ved Dronningens gates allmenning. Brygga, tegnet av Axel Guldahl Jr. i 1960, trekkes gjerne fram som et godt eksempel på modernistisk tilpasningsarkitektur. Samtidig er det utskjelt, og i en spørreundersøkelse som er et av vedleggene til konkurransen, trekkes allmenningen fram som det minst likte byrommet i Trondheim. Kunstnerne reagerer på konkurranseteksten, og føler at visjonen er låst i forkant.

- Undersøkelsen er problematisk, det er stilt spørsmål som ikke er i kontakt med stedenes særegenheter, sier Hertling & Andreassen, som mener det blir altfor enkelt å bare snakke om «pent» eller «stygt». De er bekymret for at man nå forsøker å gjøre bryggene til pittoreske kulisser på et postkort, uten tanke på gatas hele historie og mange lag.

Barn ikke alltid viktigst

- Paradokset er at Kjøpmannsgata historisk sett var hovedhandelsgata i byen. Hvordan blir det tatt med videre? Bilhuset har hatt kontinuerlig aktivitet siden brygga ble bygd i 1960, og er den eneste av bryggene som fortsatt beholder sin opprinnelige funksjon. Den ivaretar også forbindelsen mellom land og vann, gjennom å være siste drivstoff-pumpe for båtene, argumenterer de.

At kommunens byplanleggere har fått sterke føringer fra politikerne om å gjøre også Kjøpmannsgata mer barnevennlig, bidrar ikke til å senke pulsen hos duoen.

- Barn er viktig, men noen steder må andre hensyn være viktigere. Hvorfor skal vi rydde bort alt som forstyrrer oss? Vi synes det gjør byen kjedelig. Hvorfor dette behovet for hygge overalt, spør Andreassen.

- Barnevennlig er menneskevennlig

- At en by er barnevennlig, er en indikator på at den også er menneskevennlig, svarer byplansjef Hilde Bøkestad.

- Man ser at de byene som er mest attraktive, også er de mest barnevennlige. I konkurransen mellom byene er det en viktig faktor. Å få barnefamilier til byen, gjør at vi får beboere som bryr seg om omgivelsene og som gjør byen tryggere og hyggeligere, sier Bøkestad.

Hun forklarer at Bryggerekka er et ikon for byen, og historisk sett stedet der «alt» skjedde. I dag er det et stille sted i byen, og intensjonen med konkurransen er å se hva de kan gjøre for å øke aktiviteten og gjøre området til en vital del av sentrum igjen.

- Da må det det åpenbart være noe å gjøre der. Om det betyr arbeidsplasser, boliger, handel eller fritidsaktiviteter, er ikke det viktigste i utgangspunktet.

Forsvarer undersøkelse

Hun forsvarer bruken av spørreundersøkelsen, og mener den type målinger er noe kommunen vil fortsette med.

- Det gir et nytt perspektiv å spørre folk og se på hvordan de faktisk bruker av byen, i steder for kun å telle antall hoder, biler eller omsetning, mener hun.

- Om du ser på gamle bilder fra Bakklandet, ser du lange bilkøer. I dag er det en bedre balanse mellom biler og andre som bruker byen. Vi ønsker en mangfoldig by, og dette med bruk av biler i framtida er i endring. Bilhuset er en del av historiefortellingen om bilens historie i Midtbyen. Spørsmålet er i hvilken grad man skal ta vare på også den delen av historien, sier Bøkestad.

- Et område for biler og voksen

- Det er spennende tider for gata, sier Ola Tobias Brun, daglig leder for Bilhuset Ola Brun. Likevel er han bekymret for at «popularitetsundersøkelsen» skal tillegges for stor vekt.

- Vi er et område for biler, og for voksne. I motsetning til mange andre brygger er vi i full drift og mange bruker oss. Vi vasker biler, utfører service, tilbyr parkering og er den eneste bensinstasjonen for bil og båt i midtbyen, sier Brun, som anslår at rundt 500 biler bruker huset til parkering eller andre tjenester i løpet av en dag.

- Samtidig ser jo også vi at det ikke er spesielt pent her. Vi skulle gjerne gjort det hyggeligere, men det er vanskelig å bruke penger på det dersom vi har en usikker framtid, sier han.

- Dette er ikke stedet du stopper opp, tar deg en kaffe og ser deg rundt. Men vi har en annen viktig funksjon, mener Brun.

Frist for levering av forslag til konkurransen er 15. juni. Den nye områdeplanen for Kjøpmannsgata vil tidligst kunne legges fram ved årsskiftet, og sluttbehandles sommeren 2018.

Kunstnerduoen Hertling & Andreassen jobber med et kunstprosjekt med utgangspunkt i Bilhuset-brygga i Kjøpmannsgata. Her er Ann-Cahtrin Hertling i samtale med arkitekt Iver Blomsøy fra Bergesen Arkitekter. Foto: RICHARD SAGEN
Parkeringskjelleren ved Bilhuset i Kjøpmannsgata rommer hemmeligheter - som disse veggmaleriene, oppført i forbindelse med Industrimessa i 1951, da kjelleren ble brukt som serveringssted. Foto: RICHARD SAGEN
Deltakerne i plan- og designkonkurransen for Kjøpmannsgata var i forrige uke på befaring i området. Her forteller Royal Gardens hotelldirektør Rune Nordstokke om hotellets tanker rundt utvikling av Krigsseilerplassen og en planlagt utbygging i sør mot Bakke bru. Foto: RICHARD SAGEN
Neste år kommer en ny områdeplan for Kjøpmannsgata. I designkonkurransen oppmuntres deltakerne blant annet til å se på forbindelsene mellom øvre og nedre gateløp. Foto: RICHARD SAGEN