Finn Kalvik var på plass på åpningsfesten, og ikke minst på scenen - sammen med Anders Jektvik og Ellen Sofie Hovland.
De to sistnevnte er blant den nye generasjonen som forvalter visetradisjonen, Finn Kalvik har vært der siden sjangeren eksploderte i Norge på slutten av 60-tallet – og han er der fortsatt. 30. april, dagen han fyller 70 år, gir Kalvik ut sitt første album med nye låter på ti år. «Ingen vei hjem» heter det, og tittellåten gjør allerede suksess som single.
Et liv i bevegelse
«Ingen vei hjem» er et produkt av et liv i konstant bevegelse og en logisk videreføring av debutsinglen «Finne meg sjæl», låten som i 1969 kickstartet Kalviks karriere og ble symbolet på både den norske visebølgen og babyboom-generasjonen av opprørere.
Alle gode visesangere er egentlig ikke visesangere
Utstillingen Terje Nilsen har ansvaret for i Rockheim starter før den store visebølgen og ender senere, men hovedfokuset er på nettopp den gangen visen sto som sterkest i Norge, og resten av verden. Årets hovedutstilling viser dette via plakater, platecover, gjenstander, kart, videoer og et eget opplevelsesrom – og ikke minst gjennom en rekke intervjuer med sentrale norske utøvere og bakmenn. Egne avdelinger viser arven fra svenske, amerikanske og britiske utøvere.
Innlemmes i Hall Of Fame for andre gang
En tur rundt i utstillingen
Vi ruslet en tur rundt i utstillingen sammen med Kalvik, mens iherdige arbeidsmaur syslet med å ferdigstille den til åpningen samme kveld. Mange gode minner blusset opp, og Kalvik ble spesielt imponert over at Nilsen har fått låne noen av Cornelis Vreeswijks notatbøker til utstillingen.
Finn selv ble visesanger ved en serie tilfeldigheter. Han drømte om å bli flyger, men var også veldig lysten på å få seg gitar. Hans mor tilbød seg å kjøpe gitar til han, dersom han lovte å aldri søke flyskolen. Finn fikk gitaren og ble hekta. Etter at han begynte på gymnaset tipset noen ham om at det var startet viseklubb på Dolphins i Grensen. Han dro dit og ble overveldet over miljøet. Han fikk gode venner der, og hang spesielt med Lillebjørn Nilsen, Kari Svendsen og Øystein Sunde.
Slik fikk Lillebjørn «sjans» på Kari
Finns egen månelanding
På klubbens ettårsjubileum var Terje Mosnes fra Dagbladet der for å lage reportasje. Klubbens sjef ropte opp Finn for at han skulle ta sin egen låt «Finne meg sjæl». I Mosnes' store reportasje ble Kalvik og låten fremhevet spesielt, og med avslutningsspørsmålet «Når kommer plata?» Plateselskapene begynte å ringe, og sommeren 1969, samme uka som månelandingen, kom «Finne meg sjæl» inn på VG-lista.
Første som skrev på norsk
Finn selv hadde ikke tenkt på at låten var så spesiell, men Øystein Sunde mener han var den første av visesangerne som begynte synge på norsk. Visesangerne inspirerte igjen norske rockere til å synge på morsmålet. Lillebjørn Nilsen sa allerede første gangen han hørte låten at dette var som å slå inn en spiker i veggen med ett eneste hammerslag. Så godt definerte Kalvik tidsånden.
- Og hvor mange ganger har du blitt spurt om du nå har funnet deg sjæl?
- Sikkert en gang om dagen i snart 50 år. Men en finner jo aldri seg selv, en forandrer seg, utvikler seg, er i bevegelse, en må bare fortsette å lete, oppsummerer Kalvik.
Nå havner Knippel-Krog på Rockheim
Britiske forbilder ble venner
Foruten flere gode egne låter satte Finn Kalvik sitt sterke preg på norske visesangs utvikling seg på minst to områder. Han fulgte godt med på amerikansk og britisk musikk, og brakte med seg impulser hit. Han ble personlig venn med tidens kanskje mest innflytelsesrike akustiske gitarist Bert Jansch, og med visesanger Ralph McTell. Hans «Streets Of London» ble til Kalviks største hit «En tur rundt i byen».
Kalvik var også banebrytende i måten han utnyttet og tonsatte norske poeter, spesielt Ingrid Hagerup og André Bjerke.
Smittet av poesiglad gymnaslærer
- Det var litt fordi jeg selv var flinkere med melodi enn tekst, og så ble jeg inspirert av en lærer på gymnaset. Hun smittet meg i sin begeistring for poesi. Ikke minst Hagerup, som skrev så rytmisk. Jeg satt hjemme og lagde musikk til noen av diktene. Da jeg spilte inn min første album trengte jeg låter, og fant Hagerups «To tunger» og Bjerkes «Måken» blant melodiene jeg lagde mens jeg fortsatt gikk på skolen – og begge har blitt med meg gjennom hele karrieren, sier Finn Kalvik.
Karrieren brakte Kalvik langt, også forbi det man kan kalle visesang – spesielt i årene han var popstjerne i samarbeid med Abba. Men utgangspunktet var alltid den enkle visa, og det er der han er igjen nå når han gir ut sitt nye album, som er spilt inn live i studio på tre dager. Som i gamle dager.