Trondheim Kunstmuseum (TKM) har færrest besøkende sammenlignet med kunstmuseer i andre norske byer. I fjor besøkte i snitt 400 publikummere museet ukentlig. Kunstmuseet i Bergen hadde publikumsrekord i fjor med mer enn 2500 besøkende i uken (se faktaboks).

Adresseavisen har vært i kontakt med flere i det lokale kunstmiljøet som mener TKM ikke er å regne med i nasjonal sammenheng, blant annet fordi utstillingene ikke er spennende nok. Flere peker på at den offentlige samlingen – som er Norges tredje største og teller 5000 verk – sjelden blir vist fram.

Kunstmuseet har lavest besøkstall Trondheim Kunstmuseum har færre besøkende enn kunstmuseer i andre norske byer. Flere peker på at utstillingene ikke er spennende nok. Foto: Christine Schefte

Bleken er forbannet

- Jeg tror forklaringen på lave besøkstall er såre enkel. Direktør for Museene i Sør-Trøndelag (Mist), Suzette Paasche, og Mist-styret tar feil beslutninger når de ansetter folk.

Han peker blant annet på ansettelsen av direktør Pontus Kyander for seks år siden. (Se museumshistorien nederst på siden.) Bleken påstår at Mist ble frarådet å ansette ham.

- Fra da av gikk besøkstallet og utstillingene loddrett ned. Før den tid var kunstmiljøet i Trondheim helt utmerket, hevder Bleken.

Han er klokkeklar på at ledelsen har ødelagt museet når det gjelder å forvalte kunstsamlingen.

- Folk har kanskje blitt vant med at det ikke skjer noe som helst ved Trondheim Kunstmuseum. Jeg har stadig spurt; «hvorfor får dere ikke opp de faste samlingene?». Da vil i alle fall de som har savnet det, komme tilbake. Men de står i kjelleren.

Bleken mener kunstscenen i Trondheim har havnet i bakleksa.

- Musikkmiljøet i Trondheim er strålende, men for kunsten er det elendig. Det er en skam det som skjer. Vi har fått presentert kunst som er jævlig kjedelig og som overhodet ikke engasjerer, sier Bleken.

- Er du bitter?

- Nei, jeg er forbannet. Jeg er forbannet på vegne av hele Trondheims befolkning som går glipp av sin kulturarv. Det er synd at det regner så mye i Bergen, ellers skulle jeg ha flyttet dit, sier han humrende og vedgår at det trønderske temperamentet ikke er det kvikkeste.

- Det er seigt. Begeistringen er ikke til stede her og den tar knekken på folk. Jeg savner virkelig begeistring, sier Bleken.

Har du besøkt Trondheim Kunstmuseum i løpet av de to siste årene? Ja Nei Du må velge et alternativ Din stemme blir nå behandlet... Har du besøkt Trondheim Kunstmuseum i løpet av de to siste årene? Ja 22% Nei 78% Du har allerede stemt 342 stemmer

Trondheim på bunn

Adresseavisen har hentet besøkstall fra Norsk kulturråd for de siste fem årene ved kunstmuseene i de største byene i Norge. Alle museene benytter samme besøkstelling, med unntak av ett år, i 2015. Trondheim Kunstmuseum innførte da en strengere registrering av besøkende. Det førte til en nedgang i besøksstatistikken dette året. Med unntak av 2014 har TKM likevel hatt lavest publikumstall de andre årene.

Direktør Johan Börjesson ved TKM stikker ikke under en stol at besøkstallene er for lave.

- Men vi har hatt en økning til tross for at museet i Bispegata var stengt de tre siste månedene i fjor, sier Börjesson som slett ikke kom til dekket bord da han ble ny museumsdirektør i 2014.

Personalkonflikter. Økonomisk krise. Bygget var, og er fortsatt, i elendig forfatning. Taket lekker og det brukes millioner på rehabilitering. Klimaet og sikkerheten er så begredelig at museet går glipp av en rekke kunstverk i forbindelse med nye utstillinger. De som låner ut verkene stiller høye krav til klimakontroll, noe hovedbygget ikke oppfyller.

Samlingen på sommerutstilling: - Samlingen har under hele min tid blitt vist ved museet, sier direktør Johan Börjesson ved Trondheim kunstmuseum. - Vi hadde en fantastisk sommerutstilling i 2016 som viste 500 verker, supplerer Suzette Paasche, direktør for Museene i Sør-Trøndelag (Mist) Foto: Vegard Eggen

- I et tidligere intervju har jeg sagt 30 000 publikummere årlig, og det er fortsatt det målet vi jobber mot, sier Börjesson.

- Det er ikke veldig ambisiøst sammenlignet med de andre museene i Norge?

- Det er kanskje ikke kjempeambisiøst, men det er ganske konkret. Og uten blant annet kafétilbud er det trolig et realistisk mål. Jeg vil nok føle at jeg har mislyktes om vi ikke kommer dit i løpet av mitt seksårige åremål, sier Börjesson.

- Vi har aldri pyntet oss med tall, sier Suzette Paasche, direktør for museene i Sør-Trøndelag (Mist) om tallene som rapporteres inn til Norsk kulturråd.

Adresseavisen har vært i kontakt med museene i Tromsø, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Lillehammer. Alle opplyser at de benytter samme tellemetode som Trondheim kunstmuseum. Unntaket er Stavanger som også teller besøket i museumskafèen.

- Samlingen står i kjelleren

Håkon Gullvåg, en sentral skikkelse på den norske kunstscenen, mener Trondheim Kunstmuseum er blitt usynlig for publikum og ikke lenger er betydelig i nasjonal sammenheng.

- Med tanke på at museet har Norges tredje største kunstsamling, burde TKM hatt en hovedrolle blant de regionale kulturinstitusjonene. Før ble samlingen vist for publikum, men nå står den for det meste i kjelleren, sier Gullvåg.

Lydige og ufarlige: - Jeg er redd for at det med et museumssystem som Mist blir ansatt lydige direktører som er ufarlige og ikke snakker fritt.

Maleren fra Trondheim, som var medlem av kunstnerisk råd og var styreleder den gang museet het Trondhjem kunstgalleri, mener det er tre hovedårsaker til at TKM har mistet sin posisjon og identitet.

Se 360-bilde av hvordan Håkon Gullvåg har det i sitt atelier i Trondheim.

- Den første knekken kom med knutepunktordningen som innebar at staten fikk en mye større medvirkning. Den andre årsaken til nedturen er etableringen av selskapet Museene i Sør-Trøndelag (Mist) i 2008, mener Gullvåg.

Mist administrerer ni museer i fylket og fordeler offentlige tilskudd. (se grafikk om offentlig støtte).

- For meg ser det ut som kunstmuseets oppgaver drukner i tungt byråkrati, og man øremerker ikke nok penger til innkjøp av nye verker. At publikum får se mest mulig av samlingen er en av hovedoppgavene til et kunstmuseum.

Gullvåg hevder at Mist fører til ufrie og usynlige institusjoner.

- Pontus Kyander var for frittalende utad og ble fjernet, noe som viser at en direktør ikke kan ta sjansen på å snakke så åpent. Det er alvorlig all den tid et kunstmuseum er en ytringsinstitusjon der det skal smelle litt. At Mist styrer museet og direktøren, blir som om eierne av en uavhengig avis skulle bestemme det redaksjonelle innholdet i avisen.

Feiltrinnet Gråmølna

Etableringen av Gråmølna er den tredje årsaken til at TKM sliter, skal vi tro maleren.

- Og da snakker jeg ikke om innholdet, men grepet med å bygge en filial et annet sted i byen. Håkon Bleken og Inger Sitter-samlingen burde vært i et påbygg i Bispegata, og ikke plassert på en bussholdeplass i Innherredsveien.

Börjesson avviser at de forvalter en kunstsamling publikum sjelden får se.

- Samlingen har, under hele min tid som direktør, blitt vist ved museet.

- Og ikke for å kritisere den vanlige publikummer, men folk kom jo ikke da vi hadde en fantastisk sommerutstilling som viste 500 verker fra samlingen, supplerer Paasche.

Dobbelt så høye besøkstall før 2011

Randi Nygård Lium var direktør ved Trondheim Kunstmuseum fra 1998 til 2011. Hun drev museet etter en mal der byggets andre etasje hadde skiftende utstillinger, mens første etasje var øremerket den faste kunstsamlingen. Sommerutstillinger med blant andre Kjell Erik Killi Olsen, Jakob Weidemann, Harriet Backer, Skagen-malerne, Christian Krohg og Håkon Gullvåg var noe av repertoaret i denne perioden.

- Besøkstallet på Trondheim Kunstmuseum var på ca. 40 000 i året i den perioden da jeg var direktør, sier Nygård Lium.

Hun ønsker ikke å kommentere museumsdriften utover dette. Tall fra Norsk kulturråd viser at besøkstallene i gjennomsnitt lå på drøyt 45 000 besøkende fra 2001 til 2008. Toppåret 2007 hadde 55 272 besøkende.

LES OGSÅ : Jubeldager for byens kulturliv

- Enorm vekst i Oslo

Øivind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, tror det er to hovedårsaker til at Trondheim Kunstmuseum sliter med publikums oppslutning.

Øivind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie ved Uiversitetet i Oslo

- Besøket på 21 000 i året er lavt, også sammenlignet med mindre byer. Programmet er ikke interessant nok. Den andre årsaken er en beinhard sentraliseringspolitikk når det kommer til bevilgninger. De siste årene har Oslo-institusjoner som Nasjonalmuseet, Munch-museet og Astrup Fearnley, samt andre museer i østlandsområdet opplevd en enorm vekst. Dermed er det lite igjen til eksempelvis Trondheim som heller ikke får drahjelp fra lokale sponsorer i næringslivet.

Storm Bjerke var intendant i Trondhjems Kunstforening/Trøndelag Kunstgalleri mellom 1984–89, og peker på at museets samling er fantastisk.

- Men museet har ikke greid å profilere samlingen sin de seneste årene.

Munch-suksess

Knut Forsberg er kunstekspert hos Blomqvist kunsthandel, Norges største kunstformidler. Han tror noe av forklaringen på lave besøkstall er at den faste samlingen vises for sjelden og at andre utstillinger blir for smale.

Daglig leder ved Blomquist Kunsthandel i Oslo, Knut Forsberg.

- Munch-museet har hatt stor publikumssuksess med å vise sin samling i andre sammenhenger, så man behøver ikke være redd for å vise sin egen samling, skriver Forsberg i en e-post.

Billedkunstner Leiken Vik, mener kunstinstitusjonene i Trondheim bryr seg for lite om regionens egne kunstnere.

- De er ikke flinke nok til å henvende seg mot og bruke trøndelagsregionens kunstnere. Hvis ikke vi kan være entusiaster og ambassadører for kunstinstitusjoner i denne regionen, så mister de mye drahjelp. Publikum vil se noe av sitt eget, de er ute etter tilhørighet, mener Vik.

Ikke flinke nok: - Verken Kunstmuseet eller Kunsthallen er flinke nok til å bruke trøndelagsregionens kunstnere, sier Vik som tidligere har stilt ut i Kunstmuseet.

- Bleken alltid negativ

Museumsdirektør Johan Börjesson skulle ønske både Gullvåg og Bleken hadde kontaktet ham direkte når det gjelder kunstnernes påstand om at museet ikke viser fram samlingen.

- I stedet for å baksnakke meg og museet, hadde det vært bedre om de kontaktet meg direkte. Det er uheldig at man tar slike debatter i Adresseavisen. Påstandene om at «ingenting skjer» er feil. Vi arbeider kontinuerlig med å videreutvikle museets flotte samling innenfor den rammen vi har.

Han avviser at Mist-ledelsen har for stor kontroll over museumsdirektøren.

- Når Suzette og jeg har ulike meninger tar vi diskusjonen direkte med hverandre.

Direktør Suzette Paasche ved Museene i Sør-Trøndelag (Mist) sier det er helt feilaktig av Gullvåg å påstå at museumsdirektøren er ufri.

- Alle står fritt til når som helst å snakke med museumsdirektøren. Verken styret eller jeg blander oss inn i utstillingsprogram eller direkte dialog med museet, direktøren har full kunstfaglig frihet.

Paasche er oppgitt over påstanden om at museet er «ødelagt» og at samlingen ikke vises.

- Börjesson, som har vår fulle tillit og som gjør en strålende jobb sammen med de ansatte, har i løpet av sin korte periode på museet vist fram mer av samlingen enn på mange år. I år blir det fokus på Gruppe 5, noe vi gleder oss til. Det hadde vært hyggelig om Bleken kunne ha valgt å framsnakke alt det positive som skjer, i stedet for alltid å være negativ.

Burde bli mer synlige

Hun avviser at hun ble frarådet å ansette Pontus Kyander, slik Bleken påstår.

- Den tidligere direktøren hadde meget gode referanser som dannet grunnlaget for styrets beslutning. Jeg mener fortsatt at Kyander tilførte museet et friskt kunstfaglig fraspark. Men han etterlot seg et stort underskudd og en splittet og frustrert stab. Derfor ble vi enige om at han skulle slutte.

Paasche er imidlertid enig i at Kunstmuseet burde vært mer synlig i kunstdebatten i Trondheim.

- Og jeg tar gjerne en ny prat med Bleken. Men jeg velger også å lytte til byens øvrige kunstmiljø, og hva vårt publikum sier.

En ny brukerundersøkelse på oppdrag fra Mist viser at 80 prosent er svært tilfredse med kunstmuseet. De som svarte på undersøkelsen er i hovedsak godt voksne kvinner med høy utdanning.

Styreleder i Mist, Rasmus Brodtkorb, har følgende kommentar til utspillet til Bleken:

Styreleder i Mist: - Bleken er ikke den eneste aldrende som mener at alt var bedre før, sier Rasmus Brodtkorb, styreleder i Museene i Sør-Trøndelag (Mist).

- Bleken må gjerne mene det han vil, og han er ikke den eneste aldrende som mener at alt var bedre før. Brodtkorb ønsker ikke å kommentere saken utover dette.

Tidligere direktør Pontus Kyander viser til at han ikke kan gjøres ansvarlig for publikums oppslutning tre år etter at han sluttet som direktør.

- Men jeg kan gjerne kommentere besøkstallene under min tid. Til tross for at hovedbygget i Bispegata var stengt på grunn av oppussing i et halvt år i 2012, hadde vi en besøksøkning. Samtidig reduserte vi estimatet over antall skoleelever som så alle vandreutstillingene med flere tusen i året. Dette grepet ble gjort i samråd med Mist-ledelsen for å gi et mer korrekt bilde av besøket.