Juan Pablo Escobar hadde en absurd oppvekst. Eventyrlig materiell rikdom fikk sin kontrast i at han var truet på livet allerede tidlig i tenårene.

Juan Pablo var 14 år da faren ble drept, og det ble satt en pris på hans eget hode. Konkurrerende narkobander i Colombia fryktet at han kom til å ville hevne sin far, narkobaronen.

- Men jeg var pasifist, jeg ville ikke bli som min far. Jeg ville at lidelsene skulle ende, sier Juan Pablo Escobar, da vi treffer ham i forbindelse med at hans bok om «Min far Pablo Escobar» er lansert i Norge.

Juan Pablo Escobar har et mildt vesen, og fremstår svært sympatisk. Men så er han altså sønn av en de verste forbrytere i etterkrigstiden.

Faren var ærlig om sitt virke. – Jeg er en banditt, det er min jobb, det er det jeg gjør, forklarte Pablo før sønnen hadde nådd skolealder.

- Selv opplevde jeg aldri annet enn kjærlighet fra min far. Jeg var veldig nær ham. Men jeg vet at han også representerte noe helt annet, sier Juan Pablo, som i boka også forteller om store familiekonflikter etter farens død. Pablo Escobar var en av de verste forbryterne i det 20. århundre, og en av verdens rikeste menn.

Han introduserte en enklere måte å produsere kokain på og organiserte smuglingen til et USA som på 70-tallet så på kokain som ufarlig leketøy for kunstnere og rikfolk. Smuglingen var tilnærmet risikofri og fortjenesten enorm.

Juan Pablo opplevd absurd rikdom. Han hadde et femtitalls motorsykler før han var 13, og i det gigantiske gårdsanlegget lå en egen zoologisk hage, med dyr fra hele verden, gjerne innkjøpt for over en million kroner stykket.

Farens etterlatte rikdom forsvant da familien kranglet seg imellom og andre bandehøvdinger krevde erstatning. Like greit, å ikke basere eget liv på blodpenger, mener Juan Pablo.

Ble fri uten farens penger

- Jeg hadde ikke lenger min fars penger, jeg ble en fri mann, sier Juan Pablo, som nå bruker sitt fødenavn kun i rollen som forfatter. Det «sivile» navnet hans er Sebastián Marroquín. Han lever i Buenos Aires med kone og datter og jobber som arkitekt.

Men han bruker også mye tid på å forske i farens forbrytelser.

- Jeg har researchet, sett gjennom titusener bilder og dokumenter, og snakket med mange. Jeg har ingen politisk agenda, jeg ønsker å fortelle sannheten, sier Juan Pablo. «Min far Pablo Escobar» har nå fått sin etterfølger, der han går dypere ned i sin fars virksomhet. Begge bøkene er store suksesser, i Spania er de nummer en og to på bestselgerlisten.

Tvilsom tv-serie

Også den populære Tv-serien «Narcos» formidler historien om Pablo Escobar.

- Som narkobaronens sønn blir jeg yngre etter hvert som serien utvikler seg, smiler Juan Pablo Escobar, men han har mer grunnleggende og alvorlig kritikk mot serien som han mener romantiserer en blodig geskjeft som har forårsaket tapet av mange tusen menneskeliv og en rekke uskyldige offer.

- Jeg blir svært deprimert når jeg får henvendelser fra unge gutter som har sett «Narcos» og ønsker å bli som dem i serien. Og slike henvendelser får jeg mange av, sier Juan Pablo, som er generelt bekymret over utviklingen.

- Narkotrafikken er mye verre nå. Jeg tror vi kan snakke om en hundredobling av økonomien i det. Det er ikke enkelt å stoppe dette, sier Juan Pablo Escobar.

Ikke sine barns beste fedre

Juan Pablo Escobar er ikke det eneste barnet av kjente «onde mennesker» som har fortalt sin versjon av fedrenes synder.

Datteren til Josef Stalin, sønn av Mussolini og datteren til Pol Pots sjefsslakter Ta Mok er blant dem som har formidlet sine historier til verden.

Stalin ødela hennes liv

Svetlana Stalin, eller Lana Peters, døde i sitt nye hjemland USA i 2011, 85 år gammel. Hun er nok tidenes mest berømte russiske dissident, og i hennes to selvbiografier formidles både farens oppførsel i hjemmet, spesielt etter Svetlanas mors selvmord, og ugjerninger overfor nasjonen.

Hun fortalte på tampen av sitt liv at hun nok trodde faren elsket henne, for hun hadde rødt hår og fregner, som farens mor. Men hun kunne aldri tilgi hans grusomheter. - Han ødela mitt liv. Uansett hvor jeg drar, her, Sveits, India, Australia – jeg vil uansett alltid være en politisk fange av min fars navn, sa hun.

Beundret og unnskyldte sin far

Romano Mussolinis selvbiografi, som på engelsk har tittelen «My Father, Il Duce: A Memoir by Mussolini's Son», en bok som er blitt kritisert for å presentere Mussolini som et tragisk offer for andre verdenskrig, snarere enn som en av arkitektene bak krigens grusomheter. Lettvinte påstander om farens virke står i kontrast til veldokumenterte historiske fakta om Italias fascistiske diktator

Ta Mok var en ledende offiser i Pol Pots Røde Khmer-styrker i Kambodsja på 70-tallet. Han fikk kallenavnet Slakteren på grunn av den brutale effektiviteten han fulgte Pol Pots ordrer på. Det er antatt av Ta Monk var personlig ansvarlig for at flere titusen uskyldige ble drept. Bare en enkelt nedslakting i Angkor Chey-distriktet skal ha krevd 30 000 menneskeliv. Han døde i fengsel i 2006.

Men var hennes far en ond person?

- Jeg ønsket å spørre ham hva han hadde gjort, men jeg klarte det ikke. Det ligger ikke i vår kultur å vise manglende respekt for eldre. Han ville blitt veldig sint om jeg spurt, sa hans datter Ho (da 56 år) noen år etter farens død.

- Jeg skjønner at min far gjorde onde ting. Men var han en ond person? Det kan jeg ikke tro. Han må ha gjort det han gjorde av en spesiell grunn. Han var ikke sånn hjemme. Han var ikke en dårlig far. Streng, men han elsket oss på sin måte, sa Ta Monks datter

Litt av en oppvekst: Juan Pablo Escobar levde et liv i ufattelig luksus før han ble 14 år og hans far døde. Farens ugjerninger forårsaket at flere tusen mistet livet. Foto: Richard Sagen, Adresseavisen
Ville ikke bli som sin far: Juan Sebastian Escobar har skrevet Min far Pablo Escobar - en sønns blikk på en av verdens verste forbrytere. Foto: Richard Sagen, Adresseavisen
Ingen pappajente: I tidlig barndom hadde Svetlana det bra med sin pappa Josef Stalin. Det skulle komme tøffere tider.