Colin Dexters bøker om inspektør Morse og tv-serien som fulgte, er populærkulturelle klassikere.

Det var vanskelig å tyne mer ut av suksessformularet etter at både forfatter og hovedrolleinnehaver var døde. Men spin-off-seriene «Lewis» og «Unge inspektør Morse» har ikke vært dårlige. Noen episoder har vært av eksepsjonell kvalitet, andre jevnt gode. Sjablongmessig utnyttelse av iboende snobberi og arroganse i et av verdens ledende akademiske miljøer, har vært blant de største fallgruvene.

Årsaken til kvalitetsforskjellene ligger på de ulike tekstforfatterne. I de fire spillefilmlange enkeltstående episodene av «Unge inspektør Morse» denne påsken, er ikke toppnivået helt inne.

Men det er hyggelig og berikende å se Endeavour Morse og hans nærmeste sjef Thursday i sving selv når historien ikke er de beste og det bringes inn vel mange 60-tallsklisjeer i handlingen. Og hvem kan motstå en sesong som innledes av et Erik Satie-stykke spilt i sin helhet?

LES OGSÅ Påskens beste true crime podcaster

I disse fire episodene er henholdsvis banebrytende datateknologi, swinging sixties kontra konservativ kristendom, et sykehus og kjernekraftverk tematikk og åsteder i en serie hvis helhet godt kan oppleves som en alternativ historiebok om 60-tallet.

Episode 2 viser seriens styrker og svakheter. Den suksessrike psykedeliske popgruppen Wildwood leier et slott utenfor byen, tar sine bevissthetsutvidende droger og koser seg med skandinaviske blondiner. Pink Floyd kom fra Cambridge, men er nok modellen til Wildwood, også ettersom bandets kreative midtpunkt etter hvert havner på en bad trip tilsynelatende uten ende.

Inn kommer Morse i dress for å etterforske. Bandets manager med det talende navnet Spender, forklarer i sitt alibi at han har vært i London og planlagt en stor turné i USA sammen med The Kinks. Hadde Morse interessert seg for annet enn opera, hadde han tatt bløffen fra manageren tvert, men morsomt å oppleve at The Kinks' lurvete USA-oppførsel er en del av plottet i en såpass til krimserie.

Elegante detaljer finnes det mange av, men også unett dveling av tidens klisjeer og kultur, og lettvinte plottløsninger.

Morses drag på damer, men fiasko i kjærligheten, og hans stadig mer melankolske legning blir fint utdypet, likeledes Thursdays personlige bitterhet i en periode da mange foreldre opplevde at «She's Leaving Home».

Anmeldt av OLE JACOB HOEL