I fjor var TV-adapsjonen av «Så var de ingen» det soleklare høydepunktet i påskekrim-tilbudet på Tv. Det var ikke gitt at Agatha Christie beste, og mest kontroversielle krimhistorie også ville fungere som tv-serie, men det gjorde den. Til gagns.

Sarah Phelps har skrevet manus også til årets Christie-satsing på TV2. Hennes kvalitetsstempel er markant også her, selv om dette er en enklere historie, og en enklere produksjon. «Vitnet» er opprinnelig en novelle, som så ble laget til et teaterstykke som igjen ble filmatisert i 1957, med Marlene Dietrich i en av de sentrale rollene.

Andrea Riseborough har Dietrichs femme fatale-rolle i denne versjonen, og hun gjør det bra. Men det er andre som stjeler showet, Tobey Jones som den utslitte advokaten som tar på seg en tilsynelatende håpløs sak, og Kim Cattrall som den vakre, rike enken som tidlig i fortellingen blir funnet drept – med sin toyboy og hovedarving som eneste mistenkte.

Noen hevder Agatha Christies skriverier er ren lek og at de ikke gjenspeiler samfunnsforhold; men de har lest henne dårlig. Et sentralt element i hennes historier er brutte familieforhold, sterke bånd og store tap knyttet til de to store verdenskrigene som kranser hennes forfatterskap. Hun opplevde selv et stort personlig tap under første verdenskrig, og fortsatte å skrive om forlovede, ektemenn og sønner som aldri kom tilbake, om familier og lokalsamfunn som ble drastisk endret på grunn av krigens grusomheter.

Flere av aktørene i «Vitnet» er preget av opplevelsene under første verdenskrig. Ikke minst den tæringsherjede advokaten og hans skakkjørte ekteskap. Men foran bakteppet som kretser rundt de håp krigen knuste og de sår den etterlot, er det spunnet en vital og leken historie satt i mellomkrigstiden og med handling satt rundt et loslitt varietéteater i London og et fasjonabelt hotell i Normandie. Serien er i to deler, med forhistorien i første episode. Selve det storstilte rettssalsdramaet dominerer andre episode før et etterspill i Frankrike snur det vi trodde var løsningen på krimgåten helt på hodet. Sånn er det med Christie. Vi vet hun prøver å lure oss, og at hun vil komme til å klare det.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL