- Jeg gleder meg veldig til å komme og spille for dere i Trondheim. Jeg kan love dere en skikkelig bra pakke, sier en entusiastisk William Bell på telefon fra USA.
Han er stolt over å ha blitt belønnet med en Grammy-pris for beste americana-album utgitt i 2016, og over å ha et timannsband som yter rettferdighet til en serie låter fra en imponerende karriere.
Vi er ganske stolte vi også, fordi vi har ringt ham på hans «Private Number», og klarer å la være å gjøre et nummer ut av det. Neste år er det 50 år siden William Bell og Judy Clay hadde en stor europeisk hit med duetten med omkvedet You can have my private number, en låt som fortsatt er en av våre favoritter. Vi må forvisse om at den også er med på konsertrepertoaret.
Harley åpner Nidaros Blues
- Å ja da, det er den. Og duettpartneren finner jeg i bandets egne rekker, sier William Bell, som blir 78 år i sommer.
Hans karriere skjøt fart allerede ved debutsinglen «You Don't Miss Your Water» i 1961, og det var aller mest som låtskriver han skulle markere seg på 60-tallet.
Musikalsk oppdragelse i kirka
Bell er født og oppvokst i Memphis, han fikk sin musikalske oppdragelse i kirka, senere ble gospelen blandet med blues, country og rockabilly. Han var sentral i miljøet rundt plateselskapet Stax, som skulle komme til å endre populærmusikken, og ikke minst det inntil da strikte raseskillet mellom svarte og hvite musikkmiljøer. Bak stjerner som Otis Redding, Sam & Dave, Wilson Pickett og de mest kjente musikerne i det faste Stax-bandet, som Steve Cropper og Booker T, var William Bell en sentral kraft.
- Visste du den gang at dere jobbet med musikk av historisk betydning?
- Ikke akkurat det kanskje, men det var en veldig spesiell energi i denne perioden. Vi merket det også med konkurransen med Tamla Motown. De ga ut litt mer polert musikk enn oss, men bidro like mye til denne revolusjonen i popmusikken, sier William Bell.
Han har turnert jevnt og trutt og gitt ut album med få års mellomrom, gjerne på egne selskap. Flere av dem har vært bra, men det var likevel noe ganske spesielt ved «This Is Where I Belong» i fjor. Det er en stort anlagt album produsert av John Leventhal (som selv besøkte Nidaros Blues for noen år siden med kona Rosanne Cash, og kommer tilbake til byen i år).
Noe av det spesielle med albumet er at det er hans første på Stax siden tidlig 70-tall.
Sirkelen er sluttet
- Det er spesielt å være tilbake på Stax. Sirkelen er sluttet, det føles riktig, sier Bell.
Albumet har et sofistikert, «voksent» uttrykk, og var nominert til Grammy for både beste tradisjonelle R & B-utførelse og beste americana-album. Den vant altså sistnevnte kategori.
Blant mange andre styrker, er albumet et tydelig bevis på Bells evner som tekstforfatter. På «This Is Where I Belong» er det mye levd liv.
Levd lenge og mye
- Jeg har levd lenge, og jeg har levd mye, sier Bell. – Jeg har alltid skrevet med utgangspunkt i mitt eget liv, og det er nok derfor mange har kunnet relatere til tekstene mine. Men jeg føler jeg har blitt enda bedre til å formidle erfaringene mine nå i det siste.
Ett av høydepunktene på albumet er imidlertid en gammel låt, når alt kommer til alt Bells mest kjente. «Born Under A Bad Sign» er en bluesklassiker gjort kjent spesielt av versjonene til Albert King og Cream. Den har alltid også vært på Bells repertoar.
To versjoner av klassikeren
John Leventhal overtalte ham til å gjøre en ny versjon av klassikeren, uten det dominerende bassriffet som kjennetegner låten. Den moderne «Born Under A Bad Sign» er en luftig New Orleans-aktig hymne. Og vi er spente på hvilken av versjonene han vil ta på konserten i Trondheim lørdag kveld?
- Begge selvfølgelig, gliser William Bell.
Konserter i hele byen
Men før festivalen kommer så langt, er det en rekke ting som skal skje, både på Nidaros Blues hovedsete på Royal Garden og andre steder i byen.
Rusten kveld med gammel helt
Nidaros Blues liker å kalle seg sen sosial festival, Onsdag er det flere skoleforestillinger med Jakten på den blå tonen fremført av Trondheim storband og Charlottenlund barnekor. Den offisielle åpningen på festivalen er tradisjonen tro på barneklinikken på St Olavs onsdag, og de er også arrangementer for Fire, konsert på Frelsesarmeens dagsenter i Hvedingsveita, gratis seniorblues på Royal Garden fredag formiddag og familiearrangement samme sted lørdag formiddag.
Torsdag er det utsolgt åpningskonsert med Steve Harley, fredag og lørdag kveld er selve festivaldagene med en rekke lokale, nasjonale og internasjonale navn på en rekke scener på hotellet.
Britiske veteraner og nordirsk fyrverkeri
Blant årets attraksjoner er det verdt å merke seg headlinerne Nikki Hill og Walter Trout og de britiske veteranene Ruby turner og Blues'n Trouble.
Bluesrocker til Nidaros Blues
Men størst nysgjerrighet er det kanskje likevel for Kaz Hawkins Band fra Belfast, som etter at de ble booket til Nidaros Blues for fredagskvelden, gikk hen og vant European Blues Challenge foran band fra 20 europeiske land.