For tjue år siden, da jeg ennå trodde Haruki Murakami var fremtiden, leste jeg halve «The Elephant Vanishes». Jeg har alltid tenkt at jeg la den bort fordi det kom noe presserende i veien. Nå vet jeg bedre.

Novellene, skrevet i løpet av Murakamis første tiår som forfatter, som nå foreligger i Ika Kaminka og Magne Tørrings norske oversettelse, er bare glimtvis i slekt med bøkene som skapte ham et navn:

«Sauejakten», «Hardkokt eventyrland», «Trekkoppfuglen».

Kjedeliger ikke noe litterært kriterium. Når kjedsomheten kommer på toppen av tomprat som gir leseren følelsen av å låne øre til en fylliks enetale regnes det likevel inn i sluttoppgjøret.

Verst er «Kenguru-kommunikeet».

Ikke ler vi. Ikke undrer vi oss, selv om påminnelsene om at det er å undre oss vi skal - kommer hyppig som sludd en vinterdag i Trøndelag. Her frister det med et sitat: «Om det ikke fantes kenguruer, ville ikke kenguruarten videreføres, om ikke kenguruarten ble videreført, ville det ikke finnes en eneste kenguru. Rare greier.»

Nei. Dette er ikke rare greier. Det er ikke zen eller østlig filosofi heller, om noen skulle tro det.

Et par noveller senere synes hovedpersonen, som er søvnløs hele uker i strekk og derfor får lest «Anna Karenina» igjen og igjen på rekordfart, at det er «så rart» at hun husker lite og ingenting fra den gangen hun leste boken for første gang. Og nei, det er heller ikke rart.

Det rare er at hun nå leser den så mange ganger, uten at det er et poeng i novellen. Rart er det også at relativt svake metaforer resirkuleres, alternerende med slapt språk og intetsigende setninger.

Når «Elefanten som forsvant» ikke havner under to’ern, er det på grunn av fortellingen «Vindu», om en ung mann som tjener pengene sine som profesjonell brevskriver, og den ensomme kvinnen som brevveksler med ham. Her er alle de elementene ved Murakamis skrivekunst som gjør at, har du først begynt å lese ham, slipper du ikke taket så lett.

Anmeldt av FARTEIN HORGAR

Ikke hans beste: Disse tidlige noveller av Haruki Murakami er langt fra forfatteren på sitt beste. Foto: Murdo MacLeod, Photograph: Murdo MacLeod