Ingen forventer den spanske inkvisisjonen, heter det hos Monty Python. Det er heller ingen grunn til å forvente raffinement eller historisk finfølelse i Guy Ritchies omgang med myten om King Arthur og «Sverdet i Stenen» som det het da Disney laget sin variant av historien i 1963.

Nettopp Monty Python står for den fortsatt mest severdige filmvrien på historien med «Monty Python og ridderne av det runde bord» (1975). Siden har blant andre Sean Connery («First Knight») og Clive Owen («King Arthur») tolket Arthur-rollen Charlie Hunnam i årets utgave gjør med mer muskler enn sine forgjengere.

Les også anmeldelsen av skrekkfilmen «Raw»

Guy Ritchie kom som et forfriskende pust inn i britisk sjangerfilm med debuten «Lock, Stock and Two Smoking Barrels» for 19 år siden. Siden har han med vekslende hell og suksess tilsatt fartsfylt voldsunderholdning til oppspritede nyversjoner av velkjente typer som «Man from U.N.C.L.E.» og Sherlock Holmes.

«King Arthur: Legend Of The Sword» ser ut som en blanding av et dataspill med imponerende grafikk og en lang trailer for en mer primitiv og actionmettet konkurrent til tv-serien «Game of Thrones». Det er flere ting å bli imponert over, som kostymer, tryner og kanskje aller mest bruk av landskap og natur. Selv David Beckham er så røft sminket og filmet i scenen han har fått bære, at det overdøver begrensede stemmeressurser.

Som eventyrfilmer flest er «King Arthur: Legend Of The Sword» kokt ned til en actionmettet historie om hevn og rettferdighet. En motvillig utvalgt med spesielle evner prøver med gode hjelpere å nedkjempe ondskap, maktsyke og grådighet – alt representert ved Jude Law som den grusomme onkelen til Arthur.

Hovedproblemet med filmen er ikke at Guy Ritchie prøver å lage fartsfylt voldsunderholdning med humor av historien. Problemet er at filmen ikke er god nok som popkornfilm med sverd. At vi får ei ung trolljente med glødende øyne i stedet for Merlin kan diskuteres, men den store svakheten ved filmen er at den som actionfortelling ikke holder mål.

Hunnam er en stigende stjerne, men manus og regi gjør at de gode replikkene drukner i strømmen av forklaring av hva som foregår. Arthurs ferd i Darklands fortoner seg som en trailer til en episode filmen spoler gjennom. Som flere oppblåste actionfilmer i nyere tid blir «King Arthur: Legend Of The Sword» både for lang og for kort. Den er for lang til å holde på interesse og intensitet, for kort til å få fram historien den prøver å fortelle. Mikael Persbrandt som vikinghøvding med svensk aksent gjør ikke så mye til eller fra.

Filmen har verdenspremiere på kino onsdag 10.mai.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av «Guardians Of The Galaxy Vol.2»