Enda en norsk spillefilm utenom det vanlige, i en sesong med flere av dem, fra «The Rules For Everything» til «Hoggeren». «Drib» kan sees som et satirisk blikk på reklamebransjen og som en film hvor publikum aldri kan være trygg på hvor historien beveger seg på linja mellom rekonstruksjon av virkelige hendelser og fiksjon. Er det bløff eller er det sant?

Uansett byr filmen på en del morsomme og beklemmende scener fra kreativt arbeid med moderne merkevarebygging. Filmen gir seg ut for å være rekonstruksjon av en virkelig historie. Hovedrolleinnehaver og hovedperson Amir Asgharnejad framstår som en slags blanding av standupkomiker og performance-artist.

«Drib» er historien om hvordan norsk-iraneren hevder å ha lurt seg med i en amerikansk reklamekampanje for en energidrikk i 2014. Han headhuntes til Los Angeles, etter å ha blitt et internettfenomen i USA gjennom en gatevoldsvideo fra Oslo. I filmen kalles drikken for «Drib», angivelig for å unngå søksmål fra produsenten i historien filmen er inspirert av.

Komiker Asgharnejad forteller tidlig i filmen at han er inspirert av den amerikanske komikeren og stuntartisten Andy Kaufman (1949-84), som Jim Carrey tolket godt i «Man on The Moon» (1999). Den ville historien om Asgharnejad på godt betalt reklamejobb i Los Angeles blir ufokusert og utglidende i partier. Til gjengjeld vinner den mye på imponerende amerikansk ensemble.

Brett Gelman er utsøkt uspiselig som den kreative sjefen for markedsføringskampanjen vår mann skal spille hovedrollen i. Han og teamet gjør at filmen på sitt beste får drag av rockumentarparodien «This is Spinal Tap». Derfor er det litt skuffende at hovedperson Asgharnejad ikke skaper enda flere gode, morsomme eller minneverdige pinlige scener.

Kristoffer Borgli fortjener ros for en norsk film som utspekulert og ganske godt innbyr til refleksjon om vi kan tro på det vi ser. Stilen og musikken tjener saken. Historien kunne vært strammet inn her og der, og fått enda mer ut av humor og pinlighet, men da hadde det blitt vanskeligere å gi den ut for å være sann. Som mokumentar med fake brus inspirert av en visstnok virkelig historie er «Drib» en utfordrende og interessant filmslurk.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen «Steintoillat og masete kong Arthur»