- Trondheim og TSO vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt, smiler Krzysztof Urbanski, dagen før han leder Trondheim Symfoniorkester for siste gang som sjefdirigent og kunstnerisk leder.
- Ikke bare fordi jeg og min kone har fått lære dette nydelige landet å kjenne, men mest av på grunn av de fantastiske menneskene vi er blitt kjent med. Orkesteret og staben har vært så utrolig gjestfrie og støttende hele veien. Det er vanskelig å se for seg en tilværelse uten TSO, mener Urbanski, som etter sju sesonger som sjefdirigent nå overlater taktstokken til Han-Na Chang.
Tror tårene kommer
Urbanski er usikker på hvor følelsene tar ham underveis og etter torsdagens konsert, men han tror det blir vanskelig å holde tårene tilbake.
- Jeg er blitt glade i musikerne, vi har vært på laksefiske sammen og hatt nydelige samtaler om helt andre ting enn musikk. De har støttet meg, vært oppsiktsvekkende åpne og aldri nektet å prøve mine gale ideer. Ideer som ikke alltid har fungert, det ser jeg klart i dag. Orkesteret har også åpnet øynene mine både når det gjelder skapelse og lederskap. Det er det aller mest verdifulle jeg tar med meg, forklarer den polske 34-åringen.
Urbanski våger seg endelig på Mozart
Lært å gi slipp
Han synes det er vanskelig å vurdere hvor mye og i hvilken retning orkesteret har vokst under hans ledelse – akkurat som en forelder som er sammen med barnet sitt hver dag og blir blind for utviklingen. Men han vet at han selv har lært mye og endret perspektiv, mye takket være TSO.
- Jeg har lært å bruke hjertet, ikke bare hjernen. Da jeg startet, var jeg opptatt av å dominere og ha kontroll på enhver detalj. Men med sin følsomhet har musikerne lært meg verdien av det å gi slipp og la musikken selv føre oss til steder. Musikk skjer her og nå, den kan ikke detaljplanlegges på forhånd, sier han.
Urbanski innrømmer at han tidligere slett ikke var fleksibel i gjennomføringen av sine visjoner. Han roser orkesteret for beundringsverdig tålmodighet, og etter hvert har han lært seg å gi slipp og gi musikerne tillit. Noe av det mest tilfredsstillende har vært å oppleve hva som skjer når han slutter å dirigere
- Jo mindre jeg gjør, jo vakrere lyder det. Å la musikerne føle på tomheten, si «vær så god» – når de da griper friheten og føler den, er resultatet helt utrolig, smiler Urbanski.
Den nye, milde Urbanski har til og med gitt orkesteret fri fra Mahler-øvingene på konsertdagen. Det ville aldri skjedd for få år siden. Tirsdag deltok han på TSO-laget som møtte Trøndelag Teater til prestisjetung fotballkamp.
- Vi vant ... nesten, ler Urbanski.
- Vi ledet 2–0 til pause og trodde det ville bli enkelt. Så sto det plutselig 2-4, før vi utlignet til 4–4 og fikk ekstraomganger. Der gikk det heller dårlig, og vi tapte 6-8, smiler han.
Ingen Urbanski-effekt på Lerkendal
- Har x-faktor
TSO-direktør Roar Leinan mener orkesteret nå kan se tilbake på sju svært gode sesonger under Urbanskis ledelse. Både når det gjelder kunstnerisk utvikling og respons fra publikum.
- Krzysztofs styrke er at han, uansett ramme, har en veldig sterk visjon og er i stand til å kommunisere den. Han etterlater et tydelig fingeravtrykk på alt han gjør, sier Leinan.
TSO var trendsettende da de ansatte en 28-åring som sjefdirigent, senere har mange andre orkester gjort det samme.
- Han kom hit svært ung, noe som gjorde det interessant. Men han var en spesiell ung mann – det er han fortsatt. Du kan aldri forutse hvem som blir en god dirigent, man kan ha alt det formelle og tekniske på plass, men mangle x-faktoren. Krzysztof har x-faktor, mener direktøren.
- Jeg er fortsatt forbløffet over den tilliten som ble vist meg da jeg begynte. De ga meg jobben etter ett dirigentoppdrag. Det var et privilegium, men samtidig et stort ansvar, svarer Urbanski.
Vennlig, følsomt publikum
Han klarer ikke å trekke fram ett enkelt konsertøyeblikk da alt stemte, men ønsker likevel å nevne utenlandsturneen i 2013. Da framførte de Lutosławski i Wien, foran et meget kravstort publikum.
- De ga oss stående ovasjoner, og både jeg og orkesteret vokser og utvikler oss på slike opplevelser, mener Urbanski, som også bruker anledningen til å skryte av det trønderske konsertpublikummet.
- Jeg beundrer dere. Så vennlige, men likevel følsomme og vet hva dere liker. De gangene vi ikke får avmålt tilbakemelding, er jeg som regel helt enig med publikum om at vi ikke har vært på høyden. Samtidig: Alle som bor i Trondheim må støtte og slå ring om TSO, dere har en sann juvel i dette orkesteret. Å ha et så godt orkester i en så liten by er helt unikt, mener han.
Her er Urbanskis etterfølger
Magiske Mahler
Under Urbanskis siste konsert som sjefdirigent får publikum høre Schumanns «Piano Concerto in A minor Op. 54» med Jan Lisiecki som pianosolist, ikke minst framfører orkesteret Gustav Mahlers «Symfoni nr. 1, Titan».
- For meg er det ett ord som beskriver Mahler, og det er «magisk». Hvordan han beskriver naturen, gleden og livet selv, sier Urbanski.
- Det viktigste med Mahler er at han var så annerledes. Han tråkket opp en helt ny vei, og svært få fulgte etter. Derfor låter det svært originalt også i dag. Stemningene i musikken er så skiftende. Som i den tredje satsen, der han tar deg hit og dit, til vidt forskjellige steder, på få minutter, beskriver han.
Urbanski minnes to år tilbake, da orkesteret forbløffet ham med sin eminente tolkning av Mahlers 5. symfoni allerede fra første øving. Et meget krevende stykke musikk, ikke bare teknisk, men også fordi det krever stor følsomhet og emosjonell dybde. Han mener orkesteret spilte symfonien sjeldent bra, i en oppvisning av farger og spenning. Øvingene har gått bra også denne gangen, så bra at Urbanski har gitt musikerne fri fra torsdagens planlagte Mahler-øving.
- Det hadde ikke skjedd for fem år siden, da hadde vi terpet og terpet til siste slutt, ler han.
- Men jeg stoler på dem, i det store bildet er overbygningen viktigere enn detaljene. Det handler ikke lenger om kontroll.
Oppgitt over søksmål
Fra høsten skal han være gjestedirigent for NDR Elbphilharmonie Orchester i Hamburg, i tillegg til turneer og plateinnspillinger med flere andre orkester.
Urbanski har også forlenget kontrakten som kunstnerisk leder ved Indianapolis Symphony Orchestra, der han har vært siden 2011. Nylig ble orkesteret saksøkt av fagottist John Wetherill, som mente Urbanski drev aldersdiskriminering og trakassering. Urbanski sier han er skuffet over at amerikanske medier og Adresseavisen omtalte søksmålet før begge sider av saken var offentlig informasjon, men at et formelt tilsvar nå er levert retten.
Saksøker Urbanskis orkester i USA
- Alle kan komme med grunnløse påstander, men med bare én side av saken fester det seg et usant og uheldig inntrykk, mener Urbanski, som forteller at orkesterets advokater mener de har en meget sterk sak. Selv synes han beskyldningene er bisarre.
- Er denne dirigenten i søksmålet den samme som meg? Jeg aldersdiskriminerer ikke – den eneste musikeren i orkesteret jeg som musikalsk leder har valgt å ikke gi ny årskontrakt, er 24 år gammel, sier en oppgitt Urbanski, som oppfordrer alle å søke opp de nå offentlige sakspapirene for begge sider av saken.
Tilbake neste år
Selv om Urbanski med konserten sier farvel som sjefdirigent og kunstnerisk leder, blir det ikke siste gang vi får se ham i Trondheim.
- Jeg kommer heldigvis tilbake allerede neste sesong. Konserten er i februar, men programmet er foreløpig hemmelig. Jeg kan likevel love at det blir et flott program, der vi gjør ting jeg har drømt om i årevis, forklarer han.
- Det føles godt å vite at jeg skal komme tilbake. Hvis ikke ville jeg garantert begynt å gråte under konserten.